Det hele startet for tre år siden, da Lilleeng og en kollega lekte med tanken om å få tak i smaksprøver for å kunne gi til de eldre. Da foreslo kollegaen å starte en Spleis, en innsamlingsaksjon for gode formål. Det resulterte i 11.000 kroner og starten på Gledevognen.

Nå får sykehjemmet i Melvika hjelp fra lokalbefolkningen ved å ta imot pant fra dem som har til overs. På den måter går det rundt av seg selv, og de trenger ikke lenger mase om penger via Spleis, som Lilleeng selv sier. Det har blitt en tradisjon å kle på seg finklærne og gå rundt med vognen en gang i måneden.

– Det handler ikke om ork

Hun la merke til at beboerne savnet å gå på kiosken, slik de gjorde i gamledager. Det fant hun løsningen på. Nå kan de få seg sjokolade eller lignende om de har lyst på det. I tillegg har vognen enkle hygiene- eller kroppsprodukter som gis ut ved behov. Dette gjør at de pårørende ikke trenger å alltid måtte passe på at beboerne har slikt. Hun merker at initiativet gjør noe med de eldre.

– Vi bruker spesielt vognen på dementavdeling når vi ser at det er mye uro der. Det gjør at de får noe annet å tenke på og da roer dem seg.

Hun legger ikke skjul på at det tar mye tid. Da vi møtte Lilleeng, hadde hun egentlig fri. Initiativet om Gledevognen er noe hun ikke noe hun holder på med i arbeidstiden.

– Vi prøvde først å gjøre det mens jeg jobbet, men det fungerte dårlig. Det ble så mye forstyrrelser av andre oppgaver. Da ble det bare gjort halvveis, og vi fikk ikke gitt alle oppmerksomhet. Dermed måtte vi ta det på fritiden. Det handler ikke om ork, men mer om at jeg faktisk kan gjøre noen glad, sier Lilleeng.

Firbent glede

Sykehjemmet har ofte forskjellige dyr på besøk, noe som også er populært blant beboerne. De oppfordrer også til at besøkende kan ta med eventuelle husdyr når de kommer på besøk. Lilleeng har selv en hund som er med på jobb hver dag. Om han ikke er med, kommer det raskt spørsmål om hvor han er.

– Hunden Victor kan vi bruke som terapi inne på dementavdelingen. Det er for eksempel en person som ikke liker å legge seg for å sove, og da er det gull med litt nærhet fra hunden, forteller Lilleeng.

Det er ikke noe hemmelighet at sykehjem og andre institusjoner innen helsevesenet har travle hverdager. Det er noe de kjenner på her også, men det stopper ikke den engasjerte damen.

– Arbeidsdagen er ikke lang nok, og vi har nok av rutiner vi må gjennom. Men vi prøver å gjøre litt ekstra for beboerne. For eksempel ved å smøre maten sammen med dem, i stedet for å gjøre det alene inne på kjøkkenet. Det er små ting som utgjør en forskjell.

Hun påpeker at man fort kan gå seg litt fast i det samme, gamle mønstret og at folk ikke må glemme å gjøre litt andre ting innimellom. Nå gleder hun seg til pandemien er over og de kan begynne med mer besøk og sosiale aktiviteter, som bingo.