Agnethe Berg-Enoksen er 13 år, men allerede en erfaren bueskytter. Hun var bare åtte år da farens og storesøstres interesse også ble hennes. – Det starta vel egentlig med at slekta mi har drevet med det, så da endte det med at jeg også begynte med det, sier hun.
– Jeg brukte å være med og se på storesøster.
Godt miljø
Agnethe liker at bueskyting ikke er noe alle andre holder på med, og syns selv hun får oppleve mye nytt takket være sporten. Nå begynner også det som var en ganske liten klubb her i Harstad etter hvert å romme flere utøvere.
De unge skytterne fra Harstad har utmerket seg også tidligere. Les mer her:
Harstads bueskyttere med knallresultat i NM: – Det er aldri for sent å begynne
Fem av dem, Agnethe og storesøster Henriette inkludert, var nylig på Nordisk ungdomsmesterskap i bueskyting i den lille byen Kemi i Nord-Finland. Her fikk de brynt seg mot skyttere på tvers av landegrenser. For Agnethe ble det en flott opplevelse.
På mesterskap i Finland
– Jeg var spent og gruet meg litt, siden det var nytt. Men det gikk ganske bra. For min del endte det jo med bronsjemedalje, forteller hun.
I tillegg forteller hun at hun ble kjent med mange nye ungdommer fra resten av Norden. Å si hva som var artigst av å vinne eller å møte nye folk er vanskelig.
– Det var hele opplevelsen av å være med på det.
Medaljer og god stemning
Agnethe dro til Kemi sammen med Ingrid Støle Klo, Guro Aurora Bakken og Delia Rogde-Gilje, foruten storesøster Henriette Berg-Enoksen. Flere av dem stakk av med medaljer, og det ble gode plasseringer på gjengen.
Delia Rogde-Gilje vant førsteplass i langbue kadett dame, mens Guro Aurora Bakken Dreyer, og Agnethe Berg-Enoksen vant 3.plass i henholdsvis Compound kadett dame og Recurve kadett dame. Guro fikk også med seg en tredjeplass i lagskyting. Ingrid Støle Klo, og Henriette Berg-Enoksen ble slått ut i finalerundene.
Også for storesøster Henriette Berg-Enoksen var NUM en stor opplevelse. Henriette har drevet med bueskyting siden hun var ti år, og fikk delta på NUM for første gang i 2018. Nå er hun 17, men siden hun har fokus mest på å være trener i det siste, reiste hun ikke til Finland med de største forventningene i bagasjen med tanke på pallplasseringer.
– Det var mest for det sosiale. Men det gikk bedre enn forventet, sier hun.
En generasjonssport
Siden både hun og søsteren (og pappa) deler fritidsaktivitet, har hun alltid noen å trene med. I hagen står det også en blink, som de kan være ute og skyte på når de vil. Det varierer hvor ofte de holder på, og det kan bli litt krangling innimellom, forteller Henriette. Men det er også gøy å ha noen å dele interessen med.
– Jeg har tatt trenerutdanning, og har hatt mer fokus på det i siste enn å trene selv. Det har kommet en del nye medlemmer i klubben, så da tar jeg imot dem og viser dem det grunnleggende, og finner på leker og ting som gjør det artig. Så tar vi finpussinga etter hvert.
Er det mest barn eller ungdommer som har begynt? Eller er det kanskje en fin blanding?
– Det er en veldig familievennlig aktivitet, så det er ofte foreldre med ungene sine. Og så slenger det seg plutselig på en besteforelder også. Det er veldig fint, sier Henriette.
Blir kjent med nye folk
Hvordan ser resten av bueskytteråret ut for deg, da?
– Jeg vet ikke helt enda. Før corona trente vi i alle fall to ganger i uka, men etter corona har det blitt litt slakkere. Både fordi det ble begrensninger på trening, og fordi det var mye smitte i klubben, forteller hun.
Hvor trener dere?
– I Harstadhallen, og oppe i Blåbærhaugen.
Er det best å trene ute eller inne?
– Jeg liker best å trene ut, for da varierer det mer med været.
Og sist men ikke minst: Hva ville du sagt om du skulle anbefale bueskyting til noen andre ungdommer?
– Åh, jeg ville forklart om miljøet. Man blir kjent med mange nye folk, og så er det en veldig spesiell idrett. Det er gøy å gjøre noe uvanlig.