Gå til sidens hovedinnhold

– Aktiv bruk av skogen er effektivt i klimakampen, sier Arild Kulseng-Hansen og Rune Hedagart

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er flott at Harstad kommune skal plante skog for å fange CO2 og produsere fornybart råstoff! De er da på linje med blant annet tidligere professor, rektor ved Norges Handelshøyskole og tidligere arbeids- og administrasjonsminister Victor Normans syn på handling mot klimautfordringen, slik han presenterte det i et foredrag nylig (se https://www.youtube.com/watch?v=BIBImzlBaac): «Det er fryktelig mye billigere å forhindre klimaendringene enn å reparere dem i ettertid…. Det er enkelt å gjøre noe: Vi må redusere utslippene av karbon og i stedet fylle de naturlige karbonlagrene». Victor Norman forklarer at aktiv bruk av skogen er metoden for å fylle karbonlagrene, og bruk av tre i stedet for stål og betong som byggemateriale må til for å redusere utslippene.

Det er nemlig slik at skog i vekst tar opp 1,6 tonn CO2 for hver kubikkmeter tømmer som blir produsert. Dette gjør at den voksende skogen i Norge til sammen fjerner CO2 fra atmosfæren tilsvarende halvparten av alle norske klimagassutslipp hvert år. Dette fordi summen av trærnes vekst i dag er mye større en uttaket ved hogst og annen avgang. For å ha netto opptak i skogen og skaffe råvarer til det grønne skiftet må vi etablere mer skog. Her bidrar Harstad kommune på en flott måte, slik Trøndelag fylkeskommune har gått foran og gjort tidligere.

Tre gir en «kinderegg-effekt». Effekt nummer en er det nevnte opptaket i voksende skog. Effekt to kommer når trærne avvirkes, vi planter ny, vekstkraftig skog, og vi lager produkter av virket. Da lagrer disse produktene CO2 i form av karbon i hele sin levetid. Forhåpentligvis klarer vi å bruke produktet i mange år, slik som i trehus, og gjenbruke materialet i flere runder, slik som returfiber i papirproduksjon. Når dette ikke går lenger, brenner vi fibrene og får energi, som erstatter fossile energikilder. Da er vi inne på effekt nummer tre: All bruk av tre til erstatning for materialer som fører til langt større klimautslipp, slik som stål, betong, glass, plast og gips, medfører en stor klimaeffekt. Dette er en varig effekt, sier FNs klimapanel, fordi det gjør at et utslipp faktisk ikke skjer.

Så registrerer vi at noen mener grana er så skadelig for miljøet, at de ikke aksepterer den til tross for klimaeffekten. Da må vi stikke fingeren i jorda og prøve å være litt fornuftige. A) Gran finnes naturlig utbredt over nesten hele Norge, noe mange ikke er klar over, men den har ennå ikke rukket å spre seg så mye etter istida at den danner skog over alt. B) Det er faktisk snakk om en ganske liten andel av utmarksarealet som er eller vil bli plantet til med gran for å framskynde etableringen. C) De første granfeltene vil føre til en betydelig økning i det biologiske mangfoldet, og er på ingen måte noen trussel. Man skal huske på at gran faktisk vokser over det meste av Norden og store deler av Nord-Europa. Jordbunnen har det helt fint, og det finnes et rikt biologisk mangfold i disse skogene!

Les også

Torgeir vil avlive myter: – Grana har sin livsrett i nord

Les også

Arild og politikerne sa ja til granplanting i Harstad

Les også

Vil plante 100 dekar skog hvert år: – Feil at gran ikke hører hjemme i Harstad