Gå til sidens hovedinnhold

«Alle» vil ha Anniell: - Min oppgave er å lage stemning

Når publikum ikke merker at Anniell Marlen Åshovd Olsen (29) er på jobb, betyr det at hun gjør en god jobb.

Márkomeannu, Bakgården, Ilios, Riddu Riddu, Festspillene i Nord-Norge (FINN), Kongsberg Jazzfestival, Hærens Musikkorps, Ludo, Haikjeften, visesmed Ola Bremnes, koreograf Simone C. Grøtte og Samovarteatret er blant dem som har benyttet seg av den unge harstadværingens ekspertise som lysdesigner og -tekniker.

Hun er en av svært få i vår landsdel som er utdannet i faget, og hun kan vise til variert jobberfaring og unik kunnskap fra blant annet Nasjonalteatret i London. I løpet av få år har hun fått et navn innen bransjen her nord. Om knappe tre måneder skal hun slå ut i full blomst som ungkunstner under FINN.

Varm velkomst

29-åringen gjorde for alvor entré ved lysbordet etter at hun i 2016 avsluttet sin bachelor i design og teknisk teater ved Middlesex University i England. I kofferten hjem hadde hun med seg kunnskap om både lys-, kostyme- og kulissedesign. Fra før hadde hun også to år fra den lille teaterskolen Solbakken folkehøgskole.

Harstad-bedriften AudioLight var først ut med å gi henne oppdrag.

-En varm og fin velkomst. De hadde stor tiltro til meg og tok meg med på mange ulike jobber. Jeg var fast bestemt på at det var dette jeg ville drive med, sier Anniell.

En bratt læringskurve, og det bygget på seg. Siden da har hun levd godt av å lyssette konserter og sceniske forestillinger som teater og dans.

Måtte bevise

- Mange av teknikerne jeg møter på min vei, er ofte folk uten utdanning, men som har lært ved erfaring og mange års jobbing. Mange er veldig flinke. Jeg kom inn i dette med solid utdannelse og en helt annen type erfaring. Å vise til jobbreferanser fra London, fratok meg ikke at jeg måtte bevise. Og et lysbord er jo ikke bare et lysbord, sier Anniell.

-Etter hvert har jeg likevel merket at det er lett å bli husket og funnet fram til av arrangører i Nord-Norge siden vi er få jenter som jobber med lys.

-Hva er lysdesign?

-Kort fortalt: Å sette det lyset som gir en stemning som snakker samme språk som det som utspiller seg på scenen. Om det er utendørs, i et kulturhus eller i ei kirke spiller mindre rolle. Gjør lysdesigneren eller -teknikeren en god jobb, merker få i publikum det. Da smelter lyset sammen med helheten. Men når lyssettinga skjærer ut og tar fullstendig overhånd, kan du være sikker på at det legges merke til. Å sette lys er ikke tilfeldig trykking på knapper og draing i spaker på lysbordet. Det krever sine forberedelser. Gjerne flere dager, og programmering tar tid, sier hun.

-Når jeg er på turné og samme konsert eller scenestykke skal settes opp kveld etter kveld, ligger det store utfordringer i å gjenskape den samme magien i hvert rom det skal spilles. Det er en stor og viktig oppgave.

Stresshåndtering

Unntaksvis har Anniell Marlen Åshovd Olsen møtt på folk som ikke nødvendigvis stoler på jobben hun gjør.

-Om det er fordi jeg er kvinne eller fordi jeg var forholdsvis ny i yrket, vet jeg ikke. Men det bryr jeg meg uansett ikke om. Det har aldri vært noe problem å være kvinne. Jo, bortsett fra at jeg, med mine 160 centimeter, gjerne mangler 10-20 centimeter når ting skal rigges og løftes høyt. Som når vi bygger trosserigger. Og når 20-30 kilo med lamper skal løftes oppå der igjen. Men heldigvis finnes det nok av gode kolleger og arbeidsoppgaver!

Om Anniell sies også at hun er flink til å håndtere stress og raske omskiftninger. De oppstår gjerne underveis på festivaler der artister kommer og går av scenen i relativt høyt tempo. Ikke mye tid til på forhånd å sette seg inn i hva som skal skje, annet enn at det kreves at hun har kjennskap til artistene, musikksjanger og låter.

Ungkunster

Til årets Festspill skal Anniell få vist seg fram både som produsent, regissør, lysdesigner og scenograf. Sammen med tekstforfatter og kvæfjerding Sofie Rødland ble de i fjor valgt ut som ett av årets ungkunstprosjekt med danseforestillinga «Her Body Is A Minefield». Forestillinga innlemmer også danserne Miriam Hansen Troøyen (fra Harstad) og Edwin Cabascango, og de lager utkast til koreografien. Ingen musikk, kun tekstopplesning og dans. Forestillinga skulle hatt premiere i fjor, men ble satt på vent på grunn av pandemien.

- Vi håper det går riktig vei til årets festspill, sier 29-åringen.

- Sammen skal vi gi mental helse en stemme og bryte ned tabuer. Vi må tørre å prate om det. Vi er mange som kjenner noen som sliter, sier Anniell på vegne av kvartetten.

I begynnelsen av mars var alle fire to uker i Hammerfest, hos Dansearena Nord. Her jobbet de fram forestillinga, fra start til slutt.

-Den har kvernet i hodet lenge nå. Ett ekstra år. Men vi må bare tenke at den blir satt opp. En eller annen gang må den jo det.

Anniell sier hun føler seg heldig som får lage egen forestilling med gode mentorer og sponsorer bak seg.

-Jeg har jobbet mange og lange dager for å nå dit jeg er i dag. Veien videre vil by på stadig nye utfordringer, med alle sine opp- og nedturer. Men jeg er klar! La nå bare denne helvetes pandemien slippe tak snart.

Les også

Regina (30) lager sin første kortfilm: – Skal løfte fram politikk, punk og poesi

Les også

Márjá baner vei for samisk mote: – Partykofta mi er sydd av gardiner