(Fremover) Kun Rødt, SV og MDG stemte mot. Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) er fornøyd med å få et bredt flertall bak avtalen.

– Denne avtalen er en videreutvikling av det tette samarbeidet vi har med USA om forsvar og sikkerhet, sier han til NTB.

Økt sikkerhet

Han sier videre at samarbeidet er ekstra viktig nå, etter Russlands invasjon av Ukraina.

Avtalen innebærer at det bli opprettet fire såkalte «omforente områder» ved flystasjonene på Evenes, på Ramsund orlogsstasjon, Rygge i Østfold og på Sola i Rogaland. Avtalen vil blant annet gjøre det mulig for USA å bygge hangarer for sine P-8 Poseidon maritime patruljefly på Evenes, der de norske maritime patruljeflyene har sin base..

Dette er avtalen

Tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid med USA, på engelsk «Supplementary Defense Cooperation Agreement» (SDCA), legger til rette for en videreutvikling av det mangeårige forsvarssamarbeidet med USA. Avtalen supplerer eksisterende bilaterale avtaler med USA, samt NATOs troppestatusavtale (NATO SOFA).

Avtalen regulerer og legger til rette for amerikansk tilstedeværelse, trening og øving i Norge. Den vil bidra til at Norge raskere kan motta forsterkning fra USA ved krise eller krig.

Avtalen omhandler et bredt spekter av regler som er viktige for den praktiske gjennomføringen av amerikansk aktivitet, som inn- og utreise, jurisdiksjon, skatte- og avgiftsfritak, bruk av kontraktører og velferdstjenester, samt eventuelle infrastrukturinvesteringer.

Avtalen legger opp til et nært samarbeid og løpende konsultasjoner mellom norske og amerikanske myndigheter om aktiviteter, operasjonelle og sikkerhetsmessige spørsmål. Avtaleteksten sier uttrykkelig at avtalen ikke endrer den norske basepolitikken.

Avtalen introduserer konseptet «omforente områder», som er steder som vil være sentrale i utviklingen av det praktiske forsvarssamarbeidet. Gjennom avtalen blir det opprettet omforente områder på flystasjonene på Rygge, Sola, Evenes og på Ramsund orlogsstasjon. Utgangspunktet er det militære området, med tillegg av flyoperative flater som rullebaner og taksebaner. Områdene skal brukes i fellesskap av norske, amerikanske og andre allierte styrker, og det kan bli aktuelt med amerikanske infrastrukturinvesteringer på disse stedene.

Det legges opp til utstrakt dialog med USA om bruk av de omforente områdene og den fremtidige aktiviteten som ønskes gjennomført der. Bygninger og annen infrastruktur som USA eventuelt oppfører i fremtiden, vil bli norsk eiendom med amerikansk bruksrett. Amerikanske investeringer vil bli betalt av USA. Det er for tidlig å si nøyaktig hvilke utgifter avtalen vil innebære for Norge, men det vil for eksempel kunne bli utgifter til sikringstiltak og eventuelt leie av privat grunn til øvingsformål. Dersom aktivitetene under avtalen medfører økte norske utgifter vil det bli håndtert i de vanlige budsjettprosessene.

Avtalen er i utgangspunktet ikke tidsbegrenset, men etter en innledende periode på ti år kan den sies opp med ett års varsel.

Avtalen kan du lese her (ekstern lenke).

Kilde: Regjeringen

USA kan få eksklusiv rett til å bruke deler av områdene og bygge militær infrastruktur, ifølge regjeringen, og de skal ha uhindret tilgang til områdene.

Avtalen vil gi økt sikkerhet for Norge, mener regjeringen.

Amerikanerne ser på Evenes: – Overhodet ingen nyhet

Klar om få uker

Avtalen vil tre i kraft i løpet av få uker. Men forsvarsminister Bjørn Arild Gram kan ikke si noe om når vi vil se konkrete følger av avtalen, for eksempel i form av nye bygg eller anlegg.

– Det er opp til amerikanerne og deres budsjettprosesser og prioriteringer Det er diskutert forskjellige muligheter, men det vil ikke skje noe umiddelbart her, sier Gram

Han påpeker at byggearbeider skal følge plan- og bygningsloven og byggesaksbehandles i kommunene.

– Det vil nok skje noe de neste årene vil jeg tro, sier han.

Norsk basepolitikk

Kritikere mener avtalen i praksis åpner for amerikanske baser på norsk jord, men forsvarsministeren sier at norsk basepolitikk ligger fast.

– Vi har ikke fast stasjonert ut utenlandske stridskrefter i Norge.

At amerikanerne får bygge militær infrastruktur, er ikke noe nytt, ifølge forsvarsministeren.

Norsk basepolitikk; baseeklæringen

Før Norge sluttet seg til Atlanterhavspakten, også kjent som Washington-traktaten av 1949, erklærte den norske regjeringen at den ikke ville tiltre noen overenskomst med andre stater som forpliktet oss til å åpne baser for fremmede styrker på norsk område så lenge Norge ikke var angrepet eller utsatt for trusler om angrep.

Baseerklæringen slår fast at det ikke vil bli åpnet baser for fremmede lands stridskrefter på norsk territorium så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trusler om angrep.

Erklæringen kom som et svar på en henvendelse fra sovjetiske myndigheter som fryktet NATO-baser i sitt nærområde. Baseerklæringen ble i praksis retningsgivende for norsk basepolitikk under den kalde krigen og har vært en av bærebjelkene i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Basepolitikken ble kritisert fra mange hold, blant annet fordi den inneholdt såpass uklare definisjoner at myndighetene kunne tolke den i ulike retninger. Således ble det bygd en rekke militære installasjoner; sambandsstasjoner, navigasjonssendere og etterretningsstasjoner, på norsk jord som venstresiden hevdet var i strid med norsk basepolitikk.

Høyresiden mente på sin side at restriksjonene i baseeklæringen var for strenge.

Kilde: Store norske leksikon

– Vi har i mange år hatt amerikansk forhåndslagring av utstyr i Norge og også periodevis tilstedeværelse knyttet til øvelser. Denne avtalen er en videreføring og oppdatering av eksisterende avtaler, men det styrker samarbeidet, sier han.

Norge vil ha eiendomsrett til bygningene, ifølge avtalen.

Siden 1949 har den norske linjen vært at andre land ikke skal ha militærbaser på norsk jord, for å sikre en balanse mellom å avskrekke og berolige Russland.

Åpner ny sommerrute fra Evenes