Gå til sidens hovedinnhold

Arbeiderpartiet på tynn is i ruspolitikken

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I et svarinnlegg til Rødts Julie Annett Løtveit, en av mange som uttrykte sin umiddelbare skuffelse over Arbeiderpartiets vedtak om å skrote rusreformen, tar Troms Arbeiderpartis 3. kandidat Tom Einar Karlsen sats mens han seiler ut på tynn is for å forsvare partiets vedtak.

Det gjør han under den noe misvisende overskrifta “Arbeiderpartiets rusreform - mer enn bare avkriminalisering!” Misvisende, fordi partiet nå har sagt klart og tydelig nei til en generell avkriminalisering for bruk av ulovlige rusmidler. Det gjør de selv om Arbeiderpartiet lenge har vært en tydelig stemme for avkriminalisering og en mer helseretta og omsorgsbasert ruspolitikk. På side 36 i partiprogrammet for 2017-2021 - det som dagens stortingsrepresentanter er valgt inn på - kan vi lese dette:

"Arbeiderpartiet mener at rusavhengighet skal møtes med forsvarlig helsehjelp og sosiale tjenester, ikke bøter og straffeforfølging. Vi mener derfor det er behov for en større endring av ruspolitikken i neste stortingsperiode. En omlegging skal innebære at de helse-, justis- og strafferettslige sidene av dagens politikk reformeres. Reformen innebærer at dagens sanksjoner mot rusbruk erstattes av alternative reaksjoner som tar som utgangspunkt at rusmiddelavhengighet er et helseproblem som må møtes med helsehjelp. For å få dette bedre til vil vi endre reaksjonene mot narkotika til eget bruk. Dette vil innebære at narkotika fortsatt vil være ulovlig, men at rusavhengiges overtredelser av loven møtes med alternative reaksjoner, ikke straff, fra samfunnets side.»

Altså: Arbeiderpartiet mener rusavhengighet ikke skal møtes med bøter og straff, men med alternative reaksjoner og forsvarlig helsehjelp.

Dette ligner da til forveksling på den rusreformen som nå ligger på bordet?

Hvorfor sier da Arbeiderpartiet nei?

Av de mange forklaringene Karlsen legger frem, er det en vi kan stille oss bak og forstå: Rusreformen til regjeringen legger opp til å overføre oppgaver til kommunehelsetjenesten uten å legge ved nødvendige økonomiske midler. Det gir grunn for kritikk. Men med Arbeiderpartiet i spissen og på vippen skulle en tro det var en ypperlig anledning for Arbeiderpartiet til å være partiet som ikke bare berget rusreformen, men også klarte å sikre økonomisk kompensasjon og nødvendig kompetanse til kommunene - eller i alle fall forsøkte. Den veien velger ikke Arbeiderpartiet. I stedet forsøker de å få flertall for sitt eget dødfødte kompromiss, et kompromiss det kun er Senterpartiet som støtter.

Velger de denne veien fordi det er viktigere for Arbeiderpartiet å eie reformen selv, mon tro?

Det er lett å tenke i de baner når partiet er så tydelige på at de ønsker en rusreform, men velger å tåkelegge forskning, fakta og brukerorganisasjonene til fordel for en syltynn “sosialdemokratisk rusreform” - uten støtte fra noen med faglig tyngde. I stedet for en generell avkriminalisering, vil de heller innføre en forskjellsbehandling som har møtt sterk kritikk fra mange hold, som med stor sannsynlighet er grunnlovsstridig og som i tillegg vil være tilnærmet umulig å praktisere: De vil avkriminalisere bruken for de “tunge rusmisbrukerne”, og opprettholde straffelinja for alle de andre. “Hvis regjeringen kan differensiere mellom rusavhengige og andre i sin reform, så kan vel Arbeiderpartiet også gjøre det?”, skriver Karlsen, og tyr med det til den gode gamle peke-finger-leken. Forskjellen ligger i å basere straff på objektive, målbare størrelser som brukerdoser, eller subjektive opplevelser som grad av rusavhengighet. Arbeiderpartiet må gjerne utrede dette, men vi er stygt redd for at spørsmålet om hvordan de skal klare å gradere rusavhengighet på en skala fra “fortjener straff” til “fortjener hjelp” vil stå like ubesvart igjen etterpå.

Rusavhengighet er ikke alltid synlig. Folk kan leve tilsynelatende vellykkede og velfungerende liv og likevel ha en grad av rusavhengighet, eller de kan være i faresonen for å utvikle avhengighet. Arbeiderpartiets forslag vil spesielt ramme unge mennesker på vei utenfor – de vil fortsatt bli møtt med samme straffereaksjoner og de konsekvenser det medfører: Utstøting, stigmatisering og alt vi helst ønsker å unngå i rehabiliterings-, behandlings- og inkluderings øyemed.

I flere tiår har vi ført en straffelinje og nulltoleranse overfor narkotikabruk, og samtidig hatt en vedvarende økt bruk. Antall overdoser har nær tidoblet seg siden 70-tallet. Det foreligger nå omfattende forskning (NOU 2019:26) som støtter et sårt etterlengtet paradigmeskifte, og som gir oss grunnlag for å si at straff ikke virker slik det er tiltenkt, hva gjelder rus. Derfor støtter et bredt spekter av organisasjoner* med erfaring fra rusfeltet reformen slik den fremligger i dag. Vi bør høre på dem og bygge rusomsorgen på de samme prinsipper som vi bygger våre helse- og sosialfaglige utdanninger på: Omsorg, hjelp og verdighet.

I 2021 bør ingen bør la seg forlede til å forveksle straff med verdighet og omsorg, eller tro at straff kan være et uttrykk for dette. Straff stigmatiserer og skyver folk ut i kulden. De mest sårbare tar etter alle solemerker størst skade.

Vi etterlyser derfor det Arbeiderpartiet som holder medmenneskelighet, likeverd og likebehandling høyt, i stedet for å videreføre en autoritativ, moralistisk og stigmatiserende holdning og praksis overfor rusbrukere. I tiår har vi som samfunn sett en annen vei når det kommer til rus(mis)brukeres verdighet og menneskerettigheter. Riksadvokaten har nylig, tilsynelatende tilfeldig, blitt gjort oppmerksom på utstrakt maktmisbruk fra politiets side i russaker. Politiet og statsadvokat har selv fortalt om og beskrevet sine ulovlige og uforholdsmessige virkemidler i media og under stortingshøring. Dette er de samme virkemidlene politiet har vært så redd for å miste om rusreformen skulle bli vedtatt. Vi mener dette viser tydelig og klart hvorfor det er på høy tid å flytte ansvaret for russaker fra justis til helse - akkurat slik Arbeiderpartiet har bedt om, men nå spenner på seg skøytene og seiler ut på glattisen for å forhindre.

Vi håper partiet har gangsyn nok til å se at isen de skøyter på er av den tynne sorten. Våren er i anmarsj. Det er enda tid til å snu.

*Følgende er blant de som støtter rusreformen: Norsk sykepleierforbund, Kirkens bymisjon, Røde kors, FO, Advokatforbundet, Politihøyskolen, Barneombudet, Forandringsfabrikken, Psykologiforeningen, Helsedirektoratet, Kriminalomsorgsdirektoratet, Riksadvokaten, WHO, Norges institusjon for menneskerettigheter, FNs kontor for bekjempelse av av narkotika og kriminalitet – og alle de øvrige 28 FN-byråene.