Gå til sidens hovedinnhold

Arbeiderpartiets rusreform - mer enn bare avkriminalisering!

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

La det ikke være tvil: Arbeiderpartiet ønsker en rusreform hvor tyngre rusavhengige møtes med helsehjelp i stedet for straff, og hvor unge i faresonen får hjelp før det ender i avhengighet. Forskjellen på oss og regjeringen er at vi ønsker å gjøre det uten å avkriminalisere narkotika på generelt grunnlag.

Rødt ved Julie Løtveit angriper i et leserinnlegg Arbeiderpartiets forslag til rusreform, og i samme slengen bygger hun en lite elegant stråmann og forsøker tillegge oss holdninger vi selvsagt ikke har med følgende spørsmålsformulering: “Jeg er veldig interessert i å få redegjort fra Arbeiderpartiet hvordan man tenker at man skal skille de som er ille nok utpå til å bli behandla med verdighet og omsorg, fra de som ikke er det.”

Jeg tar for meg stråmannen først: Arbeiderpartiet vil ikke akseptere noe annet enn at alle mennesker blir møtt med verdighet og omsorg, uansett om de er rusavhengige eller ei. Jeg regner med det samme gjelder for partiet Rødt.

Så til Løtveits spørsmål: Det korte og tabloide svaret er at hvis regjeringen kan differensiere mellom rusavhengige og andre i sin reform, så kan vel Arbeiderpartiet også gjøre det?

Regjeringens reform legger jo også opp til at man skal skille mellom to ulike nivåer for hvor store doser som skal være straffri og hvor store doser som skal være lovlig. Unnskyld, jeg mener selvsagt avkriminalisert, ikke lovlig.

Det litt lengre svaret er at hvor disse skillene skal gå helt nøyaktig og hvordan det skal håndheves må utredes. Sannsynligvis både juridisk, praktisk og økonomisk. Og det kommer garantert til å bli krevende, både å bli enige om avgrensningene og finne den riktige lovtekniske løsningen. Men rusreform er neppe enkelt uansett hvordan vi griper det an.

Løtveit er også opptatt av ungdom og stigmatisering. Det er en bekymring jeg deler. Personlig tror jeg unge mennesker kan reagere forskjellig i møte med politiet. For noen så er kanskje et møte med politiet det som fører til at de velger en annen vei i livet enn rusen, slik tilfelle var for en ung mann vi kunne lese om i Nordlys 24.02.2021. Men jeg er også bekymret for at negative erfaringer med ordensmakten i andre tilfeller kan bekrefte et negativt og skadelig verdensbilde hos ungdommer i risikosonen. Det er dermed all grunn for politiet til å være varsom i møtet med unge mennesker.

Det er heller ikke vanskelig å se for seg det urimelige i at mennesker skal bli hemmet av et kriminelt rulleblad som følge av et øyeblikks ubetenksomhet i unge år. Men se nå på hva Arbeiderpartiet faktisk har vedtatt, vi vil blant annet:

Styrke forebygging blant unge ved å:

• Satse på kunnskapsbaserte rusforebyggende tiltak rettet mot ungdom som kan sikre at ungdom og førstegangs forseelser tilbys god tverrfaglig oppfølging av helsetjenestene i kommunen ut fra den enkeltes livssituasjon.
• Ha som hovedregel at reaksjonen i møte med ungdom og førstegangs forseelser som tas for bruk og besittelse av narkotika bør være påtaleunnlatelse og tverrfaglig oppfølging, gjennom forpliktende helse- og sosialfaglige oppfølgingsløp i samarbeid mellom politiet og helsetjenestene i kommunene.
• Evaluere bruken og effekten av ordninger med ruskontrakter og andre typer forpliktende avtaler for ungdom.
• Foreslå begrensninger for hvor lenge bruk og besittelse av brukerdoser forblir på rullebladet.
• Foreslå et regelverk som sikrer at de som søker helsehjelp eller hjelp ved ulykker ikke straffes for oppbevaring av brukerdoser.
• Sikre at helsepersonells opplysningsplikt knyttet til pasienters rusbruk må bero på en konkret vurdering, ikke hvorvidt rusmidlet er lovlig eller ikke.

Jeg føler meg trygg på at vi skal klare å ivareta de ungdommene som kanskje ikke er blitt modne nok til å fullt ut forstå konsekvenser også med Arbeiderpartiets forslag. Og jeg tror ihvertfall ikke det kommer veldig mye godt ut av å bare avkriminalisere for deretter overlate de unge til seg selv. For meg så ser det ut som om det er det regjeringen langt på vei legger opp til.

Jeg føler også for å legge til at det føles unektelig noe spesielt at vi i Arbeiderpartiet nå blir forsøkt ansvarliggjort for en reform som er så tynn at man ikke en gang lyktes samle hele regjeringen om den. Jeg er ganske fersk i politikken, men om jeg hadde stått bak regjeringens rusreform tror jeg kanskje at jeg ville stukket fingeren i jorden og gått en ekstra runde allerede når regjeringspartiet Krf hoppet av.

Arbeiderpartiet sier altså ikke nei til rusreform, men vi vil ha en god rusreform som også inneholder hjelp til å komme ut av rusen. Jeg rekker ikke gjengi alt her, men jeg vil oppfordre interesserte til å lese uttalelsen landsmøtet vedtok. Utfordringen går spesielt til regjeringen, kanskje greier vi å finne sammen om en rusreform som får flertall i Stortinget?