41 prosent av respondentene fra nordnorsk næringsliv sier at klimarisiko har ingen betydning for deres strategiske arbeid. Dette fremkommer av Forventningsbarometeret for Nord-Norge, som nylig er offentliggjort på kbnn.no.

Svarene fra næringslivet er bekymringsverdige. Bærekraft og klimarisiko er ikke noe man kan velge å forholde seg til eller ikke. Det er tvert imot et ansvar som hører hjemme på styrets bord.

Varslet krise

I motsetning til andre kriser som har preget oss de siste årene er klima- og naturkrisen en varslet krise. Verdenslederne har dermed hatt god tid på seg til å sette mål og utvikle politikk som har til hensikt å minimere konsekvensene. For næringslivet betyr dette at de treffes av klimarisiko i dobbel forstand;

1) De fysiske klimaendringer som direkte påvirker næringene, for eksempel gjennom mer nedbør, og mer ekstremvær og endring i biologisk mangfold.

2) Endrede krav og forventinger som kommer fra klimapolitikk og et samfunn som er i villet omstilling mot det grønne skiftet.

Nye krav til bankenes kunder

Bærekraft har dermed gått fra å være et buzz-ord til noe som er ganske konkret. EU har sagt at de skal bli den første klimanøytrale regionen innen 2050. Norge har fulgt opp med egne målsetninger, og skal reduserer klimagassutslippene med (minst) 55 prosent innen 2030. Kuttene skal gjennomføres både hos folk og bedrifter, og må blant annet skje gjennom strenge bransjereguleringer.

For bankene medfører dette at det etter hvert må stilles helt nye krav til kundene. Bankene må nemlig ha detaljert kunnskap om de aktivitetene som skal finansieres følger bærekraftstandarder eller ikke. Dette vil påvirke forretningen til bankene, og næringslivet som vil ha sine aktiviteter finansiert i fremtiden.

Strengere lovkrav
Bærekraft rommer langt mer enn bare natur og miljø. Også sosiale forhold og styringsstrukturer er en integrert del av begrepet. Også dette må næringslivet forholde seg til. 1. juli trer Åpenhetsloven i kraft og utfordrer næringslivet til å synliggjøre hvordan de jobber med å forhindre brudd på menneskerettigheter eller arbeidstakerrettigheter i sine verdikjeder.

Fra og med i år må alle store selskap (mer enn 500 ansatte) rapportere på hvordan de er omfattet av EUs taksonomi. For små- og mellomstore bedrifter ligger disse kravene litt lengre frem i tid, men også for disse er det forventet økte krav om bærekraftsrapportering i tiden som kommer.

I tillegg vil de indirekte bli påvirket av krav fra større leverandører, banker og andre forretningspartnere som altså starter sin rapportering etter nyttår.

Erstatningsansvar

Som om ikke dette var nok vedtar Europakommisjonen i disse dager et nytt rapporteringsdirektiv, Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Det er videre foreslått et direktiv om bærekraftig selskapsledelse (CSDD) som blant annet foreslår at styremedlemmer kan pålegges personlig erstatningsansvar dersom de ikke vurderer hvordan styrets beslutninger påvirker klima, miljø og menneskerettigheter.

Det er altså ikke småtteri som etterspørres av næringslivet på dette området, og tiden da det var tilstrekkelig å drive med søppelsortering for å kalle seg miljøbevisst er ugjenkallelig over.

Fremover forventes det konkrete tall på hvordan en virksomhet bidrar til å redusere sin negative påvirkning på miljø og samfunn. For større bedrifter skal dette synliggjøres også i regnskapstallene. Derfor må bærekraft på styrets bord, og det haster.