I løpet av sommeren kommer Oskar Puschmann fra Nibio til Kvæfjord for å fotografere på nytt gamle bilder som er tatt i eller av området mellom Skallan og Rå. Puschmann har jobbet med refotografering i 20 år, og formålet med det er å dokumentere endringer i landskapet. Både historisk – og i nåtid.

– Da jeg begynte med å fotografere gamle bilder på nytt var det egentlig for å vise Landbruksdepartementet at endringer i landskapet forstås best fra bakken.

Nåtid og fortid

Puschmann er seniorrådgiver ved Nibio, og jobber med areal- og fotodokumentasjon av landskap. Det eldste fotografiet han har refotografert ble tatt i 1856 – men det er ikke om å gjøre at det skal ha gått mest mulig tid mellom fotografi og refotografering. For Puschmann handler det om å dokumentere endringer i landskapet, også det som skjer i nåtid.

– Om jeg vet at et hus skal rives, kan jeg dra ut og ta et bilde og komme tilbake fire timer senere. Det handler om å dokumentere hvordan landskap endrer seg.

Derfor er det ikke bare historiske bilder som Puschmann og kommunen ønsker å få tak i, men også nyere bilder, fra ett tiår bak i tid. Puschmann forteller at de nyere bildene, som han kaller politiske bilder, viser hvordan dagens politikere, forvaltere og grunneiere forvalter landskapet og historien. På godt og vondt.

– Det er mye som gror igjen, men så er det også områder som i dag blir åpnet opp igjen. Slike «positive» endringsbilder er ekstra interessant, fordi de blant annet viser hva dagens tilskuddsmidler også blir brukt til. Derfor er det viktig at også nyere bilder – før tiltak ble iverksatt – blir innsendt til dette refotoprosjektet.

Les også

Gårdsbutikken på Rå: Fra jordkjeller til kafé med sjarm

Kunnskapen kan brukes flere steder

Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Riksantikvaren har til nå valgt ut 51 referanseområder over hele landet. Skallan og Rå er ett av dem, og når Puschmann kommer seg nordover har han vært innom 34 av disse områdene til sammen. Han gleder seg til å komme til Kvæfjord igjen, og forteller at det er over 20 år siden han siste var her – både på Flesnes, Rå og Skallan.

– Skallan og Rå er et bra referanseområde, som viser at det fortsatt kan være god drift langs fjordene i Troms. Dette er en landskapstype hvor det har vært mye gjengroing og store endringer, i tillegg til veldige mange bruksnedleggelser. Den kunnskapen vi får fra referanseområdene kan brukes til å ta vare på bruk og landskap andre steder, sier Puschmann.

Endringsbildene han vil ta i sommer skal også inngå i en nasjonal database som utvikles av Riksantikvaren. Målet er at endringsbildene skal kunne ses og være tilgjengelig for alle.

Skallan og Rå er spesielle områder

Skogrådgiver Gyrd Harstad er enig i Puschmanns vurdering. Skallan og Rå skiller seg ut.

– Det finnes spor etter jordbrukshistorie som er flere tusen år gammel på både Skallan og Rå, men også på Hundstad på Kveøya. Det er klimatisk betinga, for det blir veldig tidlig vår der, sier Harstad.

– Men det som er spesielt med Skallan og Rå er teiginndelinga. Det ligger veldig mange gårdsbruk inntil hverandre med steingjerder som skiller dem fra hverandre. Det er smale teiger, og stor tetthet av tidligere driftsenheter.

Harstad mener det er bra at det tas nye bilder som viser endringer i landskapet – også i nær tid.

– Du får virkelig vist hvordan landskapet er i endring og hvor fort det går. Bilder tatt med ti-femten tjue år viser hvor fort gjengroinga går. Man peker gjerne på at det har blitt slutt med seterdrift og beitedyr, men mange glemmer at også menneskers bruk har opphørt. Før sanka man ved til brensel og rydda rundt eiendommene sine, for man trengte brensel. Det i kombinasjon med beitedyr gir et åpent naturlandskap – så det at folk ikke lenger tar ut virke til eget bruk er underkommunisert.

– Ta kontakt

Sitter du på gamle bilder – eller nyere bilder – av området Skallan og Rå – ber kommunen deg ta kontakt slik at bildene kan skannes og/eller sendes til Puschmann som digitale filer.

– Vi har en del gamle bilder gjennom historielaget, men vil gjerne også ha bilder som er så nye som 10–15 år gamle. Det kan også være bilder med bygninger, folk, fe og landskap. Så om dere har bilder liggende i skuffer og skap, og har lyst til å låne dem til oss, så ta kontakt, skriver kommunen på sin hjemmeside.

Les også

Jostein står bak den unike samlingen: – Er nok størst i landsdelen