Denne saken ble publisert 21. februar, samme dag som Putin beordret tropper inn i utbryterregioner i øst, Luhansk og Donetsk.

---------------

På Stangnes ligger MV Cape Race. Hele terminalen er stengt mens skipet losser materiell til amerikanske styrker som skal delta på øvelse Cold Response, som blant annet skal utøves i Nord-Norge.

I neste måned deltar 35.000 soldater fra 28 land i militærøvelsen.

– Det vi øver på, er å forsterke Norge i en krisesituasjon, transatlantisk fra USA, som er avgjørende for hele Europa, og en overføring av reaksjonsstyrker fra Nato til Sør-Norge. Hensikten er å få øvingsutbytte i et krevende klima, men også å vise evne og vilje til å gjøre dette hvis det skulle være behov for det, sier sjef for Forsvarets operative hovedkvarter generalløytnant Yngve Odlo til NTB.

Det er en spent situasjon i Europa i forkant av øvelsen, hvor 150.000-200.000 russiske soldater ligger i telt ved grensen til Ukraina, angivelig klare til invasjon.

Odlo sier at Cold Response kan bli påvirket dersom Ukraina-situasjonen har tilspisset seg ytterligere om en måned, og at det er en mulighet for at noen land velger å omdisponere noen av soldatene og utstyret som opprinnelig skulle sendes til Norge.

Russland er informert om Cold Response, og vil trolig sende observatører til øvelsen.

Les også

Her står Russlands utenriksminister på toppen av et tak i Harstad. Hva skjedde med deg, Sergej?

Avlysning kan sees på som svakhet

Professor i statsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet Harstad, Baard Herman Borge, sier det er umulig å si om Putin går til angrep på Ukraina. Men han er klar på at Cold Response må gjennomføres slik situasjonen er i skrivende stund. Blant andre har Frode Bygdnes i Rødt tatt til orde for at øvelsen må avlyses.

– Norge driver i utstrakt grad med freds- og forsoningsarbeid og ønsker fredelig samarbeid med andre stater. Vår nasjon er internasjonalt en talsmann for liberalisme og gode verdier. Men vi må også være realister. Å avlyse denne øvelsen kan oppfattes som en svakhet, at vi gir etter for presset fra vår nabo i øst. Det kan oppfattes som et tegn på frykt. Vi er med i et spill der vi deltar som en mindre brikke, og Russland følger nøye med norsk politikk. Vi er et ekstremt utsatt land siden vi har felles grense med Russland, så vi er helt avhengige av Nato for alliert hjelp om noe skulle skje her, sier Borge.

– Vi må på den ene side berolige Russland med eksempelvis barentssamarbeidet og en forsiktig basepolitikk, men vi må også avskrekke og vise hva vi er kapable til sammen med Nato, legger han til.

Kan være en trussel mot naboland

Borge mener at den putinske tankegangen avviker fra den vestlige, ikke minst den norske, når det kommer til utenrikspolitikk, det å ha samkvem med andre land i Europa.

– Tankegangen i den russiske utenrikspolitikken er annerledes enn hva vi er vant med. Putin ser på forholdet mellom stater som en maktkamp. I hans øyne er verden et farlig sted, et anarki der stater kun forsvarer sine egne interesser. Hvis noen oppnår en fordel, går det utover andre. Internasjonal politikk sees som et nullsumspill, der dyp skepsis til andre land og deres motiver er fremtredende.

Borge mener at denne mistenksomheten – kombinert med aggressiv russisk nasjonalisme - kan utgjøre en fare, i alle fall en trussel, for demokratiske naboland.

– Vi har sett at det er kommet trusler både mot Sverige, Finland, Polen og de baltiske stater. De russiske øvelsene har tidligere skremt svenskene i Østersjøen. De var varslet på forhånd, men de russiske styrkene var langt større enn oppgitt. Presset på Sverige, som ikke er et Nato-land, er tydelig. Det samme gjelder Finland. Putin frykter at også disse landene kan komme med i Nato. Men dette blir nok balansert fra Natos side, altså man ønsker ikke å tirre bjørnen, mener Baard Herman Borge.

Borge sier situasjonen i Sverige og Finland ikke kan sammenlignes med den norske.

– Nato kan ikke offisielt si at Sverige, Finland andre mulige søkere ikke er aktuelle for medlemskap. Det ville være en seier for Putin, Nato kan ikke godta at Russland indirekte skal styre over sine demokratisk styrte naboland.

Kun en stormakt militært

Borge sier at stater av realpolitiske grunner ofte ser seg nødt til gjøre ting som isolert sett kan oppfattes som forkastelige.

– Nato kommer ikke til å la Ukraina bli Nato-medlem, til tross for at folkevalgte myndigheter og folket i Ukraina ønsker det. Det samme gjelder Georgia. Tyskland nekter på sin side å sende militært utstyr til Ukraina og vil heller ikke bidra til militær opplæring av ukrainere. En viktig årsak er tunge økonomiske interesser. Noen stater – som Tyskland - har rett og slett ikke råd til å tirre Russland for mye, spesielt på grunn av gassleveransene som flere EU-land er avhengige av.

Borge sier at Russland kun er en stormakt når det kommer til hva landet har av militære ressurser.

– Russland har et brutto nasjonalprodukt på linje med Italia. Men EU er avhengige av gass fra Russland. Det vil sende sjokkbølger i den vestlige økonomien om gassen ikke kommer. Så her sitter Putin med gode kort. Han har dessuten store statlige reservefond, som vil gjøre det mulig å holde ut vestlige, økonomiske sanksjoner en tid.

Stor motstand mot krig

– Tror du Putin går til krig mot Ukraina?

– Det er det ingen som vet. Heller ikke forsvars- og sikkerhetseksperter. Det de fleste sier så langt, er at Putin trolig er rasjonell til syvende og sist. Nå ønsker han å utnytte militærmakten ved å skape så mye frykt for krig at han oppnår både destabilisering og intern uenighet i Europa og NATO på kort sikt, og at alle tanker om Ukraina som Nato-land legges bort.

– Er det russiske forsvarstopper som lekker informasjon til USA?

– Det er lite sannsynlig, men jeg tror uansett at amerikansk og britisk etterretning har gode kilder når de stadig hevder å kunne avsløre Putins planer. Når det gjelder forsvarstopper i Russland er det ellers påfallende, at flere høytstående offiserer har gått offentlig ut mot Putin, og tatt avstand fra en krig mot Ukraina. I Russland er det for øvrig stor motstand mot en krig mot ukrainerne, et slavisk broderfolk. 20 prosent av innbyggerne i Ukraina er etniske russere. Så det er en høy pris å betale overfor opinionen i Russland.

Kan komme fake news

Mandag kveld kom meldingen om at Russlands president Vladimir Putin vil signere en erklæring som anerkjenner de to russisk-kontrollerte utbryterfylkene i Øst-Ukraina som uavhengige. Norge fordømmer den russiske beslutningen om å anerkjenne deler av Luhansk og Donetsk som selvstendige stater.

Det opplyser utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) til VG.

– Dette er nok en krenkelse av Ukrainas suverenitet. Norge støtter konsekvent Ukrainas selvstendighet og territorielle integritet innenfor internasjonale anerkjente grenser, sier Huitfeldt.

Putin uttaler blant annet at de østlige områdene Luhansk og Donetsk, i Donbass, fra gammelt av var russisk territorium.

– Putin har bygget opp en forestilling om at Ukraina nå prøver å ta tilbake landområder i øst som Russland i realiteten okkuperte i 2014. Vi kan ikke se bort fra at det kan komme påstander fra Russland som «det skytes fra ukrainsk side.» Men det ville være naivt å tro på. Det kan lages fake news og videoer som skal være med på å rettferdiggjøre en innmarsj i Ukraina. Dette med destabilisering har Putin lært i KGB, hvor han er oppfostret. Han kan alle knep, sier Borge.

Nato vil sitte stille i båten

Da iHarstad snakket med Baard Herman Borge mandag ettermiddag, sa Borge at det forblir åpent hva som skjer i neste omgang. Han fikk rett i dette rett før det skjedde:

– Mange tror det kan komme et begrenset angrep der Russland annekterer utbryterprovinsene i øst en gang for alle.

Klokka 22.30 mandag kveld kom også nyheten om at Putin beordrer tropper inn i utbryterregioner. Ifølge Reuters blir det omtalt som «fredsbevarende operasjoner.»

Om det kommer raketter, flyangrep og en fullskala invasjon av Kyiv, kan man bare tippe på.

– Det spilles et høyt spill. Ingen kan forstå hva Putin skal tjene på en slik krig med de økonomiske virkningene det vil ha for Russland både med enorme utgifter til militære operasjoner og tapte inntekter fra råvareeksport. Dessuten vil ukrainerne være klare til kamp, en kamp som kan bli som det neste Afghanistan, altså så godt som uten ende.

– Hva med Norge oppi alt dette, er det sannsynlig at vi blir trukket inn på noe vis?

– Krigsfaren er større enn på mange år, men vi blir ikke direkte trukket inn. Nato vil holde seg borte fra krigen siden Ukraina ikke er medlem. Noen våpenleveranser har det vært fra enkelte NATO-land som USA, Storbritannia og Tyrkia, men en eventuell krig blir begrenset til Ukraina. Når det er sagt, hvis den bryter løs, blir det en krig av et omfang vi ikke har hatt i Europa siden 2. verdenskrig.