Den 11. januar skrev iHarstad om leder på Statens barnehus i Tromsø, Are Evangs bekymring om den lange reiseveien og hvor vanskelig det er å kunne tilrettelegge for barna som skal til dem. Han ønsker at Harstad får egen barnehusavdeling.

Charlotte Espejord (Frp) har lenge delt Evangs bekymring. Allerede i 2017 kom hun med forslag til vedtak til kommunestyret om tema. Den gang ville hun blant annet søke Justis- og beredskapsdepartementet om midler til å få opprettet barnehus i Harstad.

Forslaget ble nedstemt.

– Regionen vi bor i er den mest befolkede regionen i Nord-Norge, med rundt 120.000 mennesker som har Harstad som naturlig regionssentrum, sier Espejord.

Naturlig sted

– Vi vet allerede at mange i regionen benytter seg av kommunens tilbud både når det kommer til handel, lek og kulturtilbud. Da burde det også være naturlig at vi tar regionens barn rettssikkerhet på alvor og oppretter et barnehus

I dag er det 11 barnehus i Norge. De ligger i Bergen, Hamar, Tromsø, Trondheim, Kristiansand, Oslo, Stavanger, Ålesund, Bodø, Sandefjord og Moss.

Styrker rettssikkerhet

Ved å opprette et barnehus i Harstad styrker vi rettssikkerheten til barna. Det er sårbare personer, i en sårbar situasjon, og den lange reiseveien kan det være en ekstra påkjenning, mener Espejord.

– Ofte er det snakk om vold eller overgrep som har skjedd i en familie. Da er det også snakk om å måtte reise mange timer sammen med noen de ikke kjenner så godt, noe som også kan være en belastning.

Espejord forteller at været også er en grunn til at vi burde ha eget barnehus i Harstad.

– Innstilte båter og stengte fjelloverganger gjør det vanskelig å komme seg til Tromsø. Det samme gjelder for de som bor i Lofoten som skal til Bodø. Da er det mer hensiktsmessig å ha et barnehus i Harstad.

– Tromsø er også det nordligste barnehuset, noe som tilsier at de må serve hele Troms og Finnmark, noe som kan føre til lang ventetid i saker som det er tidspress på.

Frank Sletten har tidligere sagt til iHarstad at tilbudet i Harstad er bra, men langt fra fullverdig. For å ha et barnehus trengs det både barnepsykolog, barnelege, teknikere til å håndtere utstyr – kort og godt en rekke fagpersoner.

– I dag er det tilrettelagt for avhør av de mest sårbare unge, i tillegg til andre som av ulike grunner ikke har den kapasiteten som gjør at vi kan ha et vanlig avhør, sier Sletten, og sikter til mennesker med ulik grad av funksjonshemninger, som trenger et apparat rundt seg i en slik avhørssituasjon, sier Sletten.

Et steg på veien

– At det er tilrettelagt er et steg på veien, men det er ikke godt nok. Det er fint å se at politiet er enig at vi ikke har et fullverdig tilbud. Skal vi få gjennomslagskraft for dette, er det ikke nok at en enslig politiker tar opp temaet. Vi trenger flere politikere og fagpersoner som ser nødvendigheten av et slikt tilbud.

Beslutninga tas imidlertid ikke av verken kommunen selv, politiet, eller regionrådet. Det er justisministeren som må si ja, skal det bli et barnehus i regionen.

– Da jeg kom med forslaget var det Per-Willy Amundsen som satt som justis- og beredskapsminister, og det kan nok hende det hadde vært lettere å få dette gjennom for seks år siden, avslutter Espejord.