Denne kronikken ble først publisert på Nordnorsk Debatt

Sjøkabler forsvinner, luksusyachter på ferietur i områder med rørledninger og kabler, ukjente fartøy som registreres flere plasser på samme tid. Er det bare tilfeldigheter eller opptakten til en ny thriller-serie? Eller er virkeligheten noe helt annet. Tilfeldigheter tror jeg ikke det er.

Det var en gang. Slik begynner som oftest eventyr, og det kan noen ganger virke som det vi hører – og ser – er tatt ut av et eventyr. Eller en spionroman, om man heller vil ha litt «action». Dessverre er ikke alt vi ser og hører bare fantasi, tilfeldigheter og «uskyldig opptreden». Mange av de hendelsene vi har hørt om i det siste hvor forskjellige typer fartøy, alt fra trålere til luksusyachter i milliardklassen, viser noen uvanlige handlingsmønstre, har etter min mening et formål. Det er en del av den «nye» krigføringen og etterretningsaktiviteten.

Det er ikke noe nytt at sivile fartøy, og gjerne fiskefartøy, brukes til informasjonsinnsamling, eller som spionfartøy for å bruke et folkelig begrep. Under den kalde krigen kunne det til stadighet observeres sovjetiske «sivile» fartøy så som Okean- og Moma-klassen utenfor norskekysten. Noen av disse fartøyene kunne bli liggende i lengere tid i områder hvor det ikke var fiske eller annen aktivitet – i alle fall ikke synlig aktivitet. De hadde imidlertid sine formål – informasjonsinnsamling. Eller etterretningsvirksomhet, som er det begrepet som benyttes offisielt. Men dette er lenge siden. Den kalde krigen tok slutt og alle ble venner. Trodde man.

Slik det internasjonale klima er nå, har Norges geografiske plassering igjen blitt geopolitisk interessant. Dette gjelder ikke bare i forhold til strategisk beliggenhet, så som nærheten til arktisk og tilgang til Atlanterhavet, men også som et land som forvalter store naturressurser – olje og gass. De åpne trusselvurderingene viser at utenlandsk etterretningsaktivitet i Norge er høy. Den har lenge vært høy, men nå er det tydeligvis økt interesse for hva som skjer her i landet, også innenfor industrien og Norges forvaltning av naturressurser.

Vi har en stor nabo som har vist seg å kunne være aggressiv. Foreløpig ikke militært mot oss, skjønt hacking av informasjonssystemer, forstyrrelser av navigasjonssystemer og krasse ordvekslinger kan være like mye en aggressiv handling som våpenbruk. Det vil derfor være naivt å tro at det ikke foregår en ytterligere økning av etterretningsvirksomhet mot oss. Men nå med nye hjelpemidler.

De gamle fartøyene er byttet ut med nye. Luksusyachter som har beveget seg, og fortsatt beveger seg, langs kysten, i fjorder og i områder med spesiell undersjøisk infrastruktur, altså rørledninger og sjøkabler, observeres. Fartøy som til og med får lov til å bevege seg i norske farvann uten los. Når man leser i media om yachten «Elden» med eget forsyningsfartøy «Severnaja Ten», som flere ganger observeres utenfor Aukra og i områder hvor det er viktige rørledninger, så må man lure på hvor tilfeldig dette er. Sjøkabler til kommunikasjon (og sikkert andre formål) blir plutselig borte. Dette gjelder kabler utenfor Vesterålen og forbindelse til Svalbard. Og det rett etter at utenlandske trålere har vært i områdene og krysset fram og tilbake.

Men disse fartøyene hevdes å ikke ha hatt noen tilknytning til dette. Igjen, hvor tilfeldig er dette. Nylig har det også vært skriving om yachten «Big Beaver» som har vært observert på Sørlandet. Dette samtidig med at de internasjonale navigasjonssystemene indikerer at et fartøy med samme registrering er et helt annet geografisk sted. Opphav og eierskap til yachten er uklart.

Er alt bare tilfeldigheter eller er det et mønster? Er aktivitetene fra den kalde krigen blitt synlig igjen bare med nye og mer sofistikert og moderne redskaper. Er det de gode, gamle spionfartøyene som har dukket opp igjen i ny form med nye kapasiteter?

Jeg tror ikke dette er tilfeldigheter. Jeg tror det er en del av et større, organisert system.

Jeg tenker ikke å svartmale situasjonen, og jeg kan ikke vite sikkert hva som skjer. Det eneste jeg vil påstå er at det ikke er tiden for å være naive. Det skjer noe rundt oss. Vi kan, og må, fortsatt observere, være årvåkne og oppmerksom på unormal aktivitet. Vi har alle et land, frihet og ressurser som må forvaltes. Det er et samfunnsansvar. Det er alles ansvar.