Gå til sidens hovedinnhold

De skal gjøre ord om til handling: – Harstad ble et naturlig valg

Torsdag var første workshop i Harstadregionens Utdanningsråd.

Torsdag var det samlet et knippe mennesker på Castello. De kalles Harstadregionens Utdanningsråd og har som mål å skulle gjøre ord om til handling. De skal ikke kun snakke om hvordan man får tidligere studenter til å bli eller hvordan få tilbake de som dro.

– Det å få de unge til å komme seg inn i næringslivet, til å bli her, bruke utdanningene de har tatt enten her eller utenfra, og komme tilbake. Det er egentlig hele poenget og ambisjonen til utdanningsrådet. Skape en arena der vi gjør noe mer enn å bare prate om hva som er problemet, men forsøke å finne konkrete tiltak som gjør at næringslivet, utdanningene og arbeidskraften kommer i kontakt med hverandre og kan spille på hverandre for fremtiden, forteller prosjektleder Rikke Rindahl fra UiT.

En av dem som var til stede er leder for campustinget ved UiT campus Harstad, Rune Wito Olsen (36). Han er opprinnelig fra Porsgrunn og hadde fast jobb som helsefagarbeider da han så muligheten for å ta videreutdanning som vernepleier i Harstad – uten å måtte ta opp fag for å få studiekompetanse.

– Så da søkte jeg, fikk en SMS om at jeg hadde kommet inn og da var det bare å dra rett opp. Det var veldig spontant, men jeg hadde jobbet i helsevesenet i såpass mange år at jeg visste jeg ønsket å gjøre noe mer. Harstad ble et naturlig valg for meg, forteller han.

Få ble igjen

Det var en bachelorgrad siden. Rune har siden den gang også tatt ett år med spesialpedagogikk, jobber for Humana Assistanse i Kvæfjord og startet for to uker siden på bachelorgrad i økonomi og administrasjon ved campus Harstad.

– Nå var jeg litt heldig da og fikk fast jobb så fort jeg var ferdig med studiene. Så med den medleverturnusen kan jeg være leder for campus-tinget, engasjere meg i studentpolitikken og ta en bachelor. Hadde jeg ikke hatt den ville det ikke gått opp.

– Hva er meldingen fra de unge om hva som skal til for at man skal holde seg her etter utdanning?

– Dette blir synsing og inntrykk fra min side, men de fleste studenter som er her – så vidt jeg vet – er i utgangspunktet ikke fra Harstad. Så de går gjerne inn med en innstilling om at dette er midlertidig. Jeg skulle egentlig bare være her i tre år og i løpet av de tre årene fant jeg ut at jeg ble her. Det var veldig få harstadværinger i mitt kull, så de fleste har reist igjen. Av det kullet som i utgangspunktet var 68 stykker er det én jeg har kontakt med som fortsatt er her i Harstad, forteller han.

Forteller hva som skal til

Noe han har hørt fra studenter på bachelorgraden han tar nå er at de savner at bedriftene kommer inn tidligere.

– At de viser seg frem og at det er muligheter hos dem. På vernepleien og til dels sykepleien har du praksis, og da blir du tilknyttet næringslivet ganske tidlig. Hvis du ønsker å være her har du mest sannsynlig sikret deg jobb. Det jeg har sett – jeg har vært leder av campustinget i ett år og vært så heldig å bli gjenvalgt ett år til – er at vi sliter med å nå ut til studentene og få i gang et engasjement.

Rindahl forteller at det er en del ting de vet fra før. Som for eksempel at næringslivet gjerne vil finne flere folk og finne flere med kompetanse.

– Og så vet vi en del om arbeidskraften, altså de unge, hva de tenke. Det vi da er her for i dag er å få representanter fra fremtidens arbeidskraft, som er de unge, til å fortelle næringslivet, kommunen og utdanningsaktørene hva som skal til. Noen forteller at det ikke er værende, mens andre sier at det er veldig værende, men vi må få vite om mulighetene og hvor arenaene er, forteller hun.

Det skal holdes fire workshops i utdanningsrådet.

Les også

Kalle takker for innsatsen under leteaksjonen: – Hadde mamma hatt GPS ville vi følt oss mye tryggere

Les også

Knut Erik er tilbake der alt startet: – Det er store sko å fylle

Les også

70 år med blomsterbestillinger er historie: – Det har vært et tøft valg