Hos Desmond Tutu gikk kampviljen og livsgleden hånd i hånd. Han var en av de fremste lederne i kampen mot raseskilleregimet i Sør-Afrika, og i 1984 ble han belønnet med Nobels fredspris for sin ikkevoldelige kamp for de svartes rettigheter.

– Å tilgi er ikke det samme som å glemme, det er faktisk å huske – å huske, men ikke bruke retten til å slå tilbake. Det er muligheten til en ny begynnelse, spesielt hvis man ikke ønsker å gjenta det som er skjedd, lyder ett av sitatene han huskes for.

Utrettelig og uredd

Med Bibelen i hånden førte Tutu en utrettelig kamp for å avskaffe det brutale raseskillesystemet. Han fordømte de hvite makthaverne i Pretoria, men strakte samtidig ut en forsonende hånd til den hvite befolkningen. Han førte en intens kampanje for å overbevise Vesten om at moralsk, politisk og økonomisk press på apartheidregimet var eneste sjanse til å tvinge fram en fredelig løsning.

Han la aldri skjul på sin forakt for vestlige ledere som på den ene siden fordømte sanksjoner mot Sør-Afrika, men samtidig gikk inn for boikott av land som Libya.

Uredd framførte han flengende kritikk av et samfunnssystem som førte til tvangsforflytting av millioner av mennesker til svarte reservater for at de hvite skulle få ha sine privilegier i fred.

Moralsk harme

Hans moralske harme over raseskilleregimet var svært sterk.

– Apartheid er den verste formen for undertrykking verden har sett siden nazismen, sa mannen som førte en utrettelig kamp for å overbevise verdenssamfunnet om at regimet måtte bekjempes.

Etter spesielt krasse utfall under et besøk i Danmark i 1979, inndro regimet passet hans. Men han fikk det tilbake og var ofte på reisefot.

Nobels fredspris

Tutu besøkte Norge en rekke ganger og ble mottatt som en helt da han i 1984 var i Oslo for å få overrakt Nobels fredspris.

I takketalen i Oslo rådhus snakket han varmt om hjemlandet, men tok samtidig et nådeløst oppgjør med det hvite mindretallets umenneskelige behandling av landets svarte majoritet.

Til tross for grusomhetene han beskrev, benyttet han også denne dagen anledningen til å strekke ut en forsonende hånd.

– Kanskje undertrykkelse dehumaniserer undertrykkeren like mye, om ikke mer enn dem de undertrykker. De trenger hverandre for å bli virkelig frie, for å bli mennesker. Vi kan bare være mennesker i fellesskap, sa han.

Sannhetskommisjon

Etter et langt liv i kirkens tjeneste ble den tidligere erkebiskopen av Cape Town i 1995 oppnevnt til leder for den sørafrikanske sannhets- og forsoningskommisjonen, som langt fra feide apartheid-tidens overgrep under teppet.

Kommisjonen dannet skole og er siden kopiert i flere land som har tatt oppgjør med tidligere tiders krig, ufred og overgrep.

Tutus moralske kompass gjorde at han mange år senere mistet respekten for Norge, som han anklaget for å ha gjort knefall for Kina.

Da Nobels fredspris i 2010 ble tildelt den kinesiske opposisjonelle Liu Xiaobo, resulterte det i et iskaldt forhold mellom Kina og Norge. Det varte i flere år, og i håp om å bedre forholdet nektet regjeringen i 2014 å ta imot fredsprisvinner Dalai Lama.

Daværende utenriksminister Børge Brende (H) begrunnet dette med at regjeringen ønsket å unngå at forholdet til Kina ble ytterligere forverret.

– Jeg har alltid hatt stor respekt for Norge. Den har tatt slutt, sa Tutu til NRK.

Les også

– Julen kan for mange bli et forstørrelsesglass på ensomheten

Lærer og teolog

Tutu ble født 7. oktober 1931 i Klerksdorp nordvest i Sør-Afrika. Da han var tolv år gammel, flyttet familien til Johannesburg. Desmond ble lærer som faren, og senere studerte han teologi.

I 1975 ble han utnevnt til domprost ved St. Mary-katedralen i Johannesburg, den første svarte i denne stillingen. Året etter var han som Soweto-boer vitne til opprøret i den svarte millionbyen, der flere hundre menneskeliv gikk tapt.

Etter en kort periode som biskop i Lesotho ble han generalsekretær i Det sørafrikanske kirkerådet (SACC). I 1986 ble han erkebiskop i Cape Town og dermed leder av den anglikanske kirken i Sør-Afrika.

Da det nye og demokratiske Sør-Afrikas landsfader Nelson Mandela i 2007 opprettet en gruppe erfarne mennesker som han kalte The Elders, og som skulle gi verdenssamfunnet gode råd, var Desmond Tutu en naturlig deltaker, sammen med blant andre USAs tidligere president Jimmy Carter og Norges tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland.

Krast budskap

Selv om Tutu offisielt trakk seg tilbake fra offentligheten i 2010, sluttet han aldri å engasjere seg i internasjonale spørsmål. Budskapet var ofte krast, noe som sto i kontrast til Tutus milde vesen, lune humor og smittende latter.

i 2012 tok han et nådeløst oppgjør med Irak-invasjonen og sa at USAs daværende president George W. Bush og britenes daværende statsminister Tony Blair burde stilles for Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC).

Samme år protesterte han mot at EU fikk tildelt Nobels fredspris og slo fast at «EU er åpenbart ikke den forkjemperen for fred som Alfred Nobel hadde i tankene da han skrev sitt testamente».

Kritiserte Israel

Den frittalende erkebiskopen anklaget i liket med Carter også Israel for å føre en apartheidpolitikk» mot palestinerne i de okkuperte områdene.

– Ydmykelsen de utsettes for er velkjent for alle svarte sørafrikanere som også ble fornærmet, overfalt, trakassert og fengslet av apartheidregimets sikkerhetsstyrker, sa han i 2014, og kom med et klart budskap også til andre land.

– De som lukker øynene for urettferdighet, bidrar faktisk til å opprettholde urettferdighet. Dersom man er nøytral i situasjoner med urettferdighet, har man valgt undertrykkerens side, sa han.

Boikott av oljeselskap

Tutu engasjerte seg de siste årene også i klimasaken og oppfordret til boikott av olje- og kullselskaper. Slike selskaper bør bekjempes på samme måte som apartheidregimet i Sør-Afrika, var hans budskap i en kronikk i avisa The Guardian.

Også forfølgelsen av homofile var en sak som engasjerte den sørafrikanske erkebiskopen, noe som blant annet resulterte i krass kritikk av Ugandas omstridte anti-homolov som han sammenlignet med de forhatte apartheidlovene i hjemlandet.

Tutu kritiserte også fredsprisvinner Aung San Suu Kyi i Myanmar, for å lukke øynene for regjeringshærens overgrep mot landets muslimske rohingya-minoritet, og han vakte oppsikt da han under et besøk i Norge oppfordret det norske folk til å tilgi Anders Behring Breivik for terroren i regjeringskvartalet og på Utøya.

– Hat tjener ingen, sa Tutu, som understreket at det ikke er noen motsetning mellom å tilgi og å vise avsky mot forferdelige handlinger.

Les også

Liten, sta, og annerledes. Slik var livet til Shirley, den irske spurven