For ikke lenge siden kom dette brevet til iHarstad:

Hei! Jeg heter Agnieszka Ulidowska og jeg studerer norsk filologi på Adam Mickiewicz-universitetet i Poznań, Polen. En stor del av min bacheloroppgave skal handle om hvordan folk snakker i Harstad.

Jeg prøver å få noen ekstra data fra Harstads innbyggere så jeg lagde et anonymt skjema. Den består av generelle opplysninger og enkle setninger jeg vil at folk omskriver på den mest naturlige måte for dem. Kan jeg be dere om å dele det med folk som kan fylle det ut? Det ville være kjempenyttig for meg!

Nysgjerrigheten tok oss – for hvorfor sitter det en student i Polen og vil studere dialekta vår?

Inspirert av en TV-serie

Agnieszka er 24 år gammel og kommer fra øst i Polen. Hun er glad i å reise, og opptatt av språk – og syns det er gøy å komme over sanger på språk hun ikke kjenner. I tillegg har hun alltid har vært litt interessert i Norge. Men det var likevel en norsk serie som på midten av 2010-tallet gikk verden rundt og avlet flere nasjonale varianter som skulle forsegle studie-skjebnen hennes. Etter SKAM måtte det bli norsk filologi – viten om norsk språk og litteratur.

– Jeg var nesten bestemt på å studere engelske, journalistikk eller film, men så så jeg en serie på norsk og ble helt forelsket i selve språket, forteller Agnieszka.

– Venninna mi anbefalte meg å sjekke universitetet i Poznan, som ligger ganske langt fra hjembyen min, og der var det faktisk et norsk studie. Jeg bestemte meg for at det var dét jeg ville studere.

Det tok litt tid før Agnieszka kom i gang med studiet i Poznan, men to år etter at hun var ferdig på videregående var hun på plass. Hun bestemte seg for å bruke musikken for å bli mer kjent med norsk, og takket være algoritmene dukket Kristian Kristensen opp på spillelista.

– Jeg likte veldig godt hvordan «Kor vi ende» høres ut, både Kristians stemme og lydbildet. Det var den typen musikk jeg prøvde å finne i norsk musikk. Ført hørte jeg stort sett på norsk rapmusikk. Jeg liker det godt, men det er ikke min favorittsjanger.

Les også

Hedda Mathea er sykepleierstudent og poet: – Det var ikke nok folk rundt meg til at de klarte å oppfatte at jeg virkelig trengte hjelp

Hva betyr «kor»?

Norsk er et språk med mange ulike dialekter, og gjennom Kristians musikk oppdaga Agnieszka etter hvert hvordan talespråket kan skille seg fra skriftspråket. Interessen for Harstad-dialekta begynte med det lille ordet «kor», forteller hun.

– Jeg visste ikke hva det betydde, jeg lærte jo «hvor» i timene. Litt etter litt la jeg merke til andre ting som var annerledes enn det jeg kjent og det var veldig spennende å knekke betydningen bak alt dette. Dialekter er ikke noe jeg er vant med, og det at de er så viktige i Norge er veldig fascinerende for meg. I Polen bruker nesten alle et standard talespråk, uansett hvor de kommer fra.

Noen regionale forskjeller finnes, så klart. Agnieszka nevner språket i den schlesiske regionen (schlesisk godka) og kasjubisk, som er et vestslavisk språk, men i hennes region ligger talespråket nært opp til standardspråket.

Trenger hjelp

Hun likte både musikken til Kristian og dialekta han sang på – så Agnieszka bestemte seg for å skrive bacheloroppgaven sin om albumet, tekstene og dialekta.

Men har hun noen gang vært i Harstad, eller i Norge?

– Dessverre, men jeg håper veldig å reise dit en gang. Fra det jeg har sett på nettet og det vi har snakket om i timene syns jeg Nord-Norge virker som den mest spennende regionen i landet deres. Det jeg allerede vet om dialekta deres er i stor grad teoretisk kunnskap fra noen få bøker som er tilgjengelig i biblioteket.

Derfor er det så viktig for Agnieszka å få mange innspill fra harstadværinger på undersøkelsen hun har opprettet. Hun lurer blant annet på om det er noen ord og uttrykk som er typiske for Harstad, og hvordan vi ville sagt forskjellige setninger skrevet på bokmål. Fristen for å svare er 5. juni.

Undersøkelsen finner du HER.

Les også

Rømte til Bangkok som 12-åring for å arbeide: – Nå er jeg harstadværing og ser meg ikke tilbake