Det den såkalte strømkrisen har tydeliggjort er at det er markedet som styrer og regjerer , mens politikerne springer som skremte høns når markedet tar sine helt egne veger og forandrer livene våre. I et par måneder har debatten rast om hva slags akutte og reparerende tiltak storting og regjering må sette inn når det såkalte markedet slår seg løs på egen hånd og skaper økonomisk krise for helt vanlige folk. Eller folk flest, om det kan være et bedre uttrykk.

Femdobling av månedlige kostnader til oppvarming og lys er naturligvis alt annet enn en sosial politikk som ivaretar vanlige folk. Flere har fått mer enn 10 000 kroner i månedlig strømutgift. Det er faktisk helt vilt!

Verst blir det naturligvis for de som allerede er i minus med tanke på månedlige utgifter. Som i så mange andre liknende tilfeller rammer markedets egen logikk de i samfunnet som har minst fra før. Helt på tvers av det nyvalgte politikere stadig lover. Markedskreftene har mange likheter med pyramidespill. Pengene samler seg i toppen - de som er nederst må betale. Spesielt for Arbeiderpartiet må dette bildet av samfunnsutviklinga på markedets vilkår være krevende.

Folk flest ser at uansett hva regjeringspartiene lover av satsing på vanlige folk og de som har minst - så har markedskreftene sin egen politikk som trekker i motsatt retning. Det er markedet som styrer. I tilfellet med strømpriser og et stort europeisk strømmarked med overføringskabler til resten av Europa, er det en spesiell merkverdighet at staten (og regjeringa) håver inn titalls milliarder kroner , samtidig som folk flest får regninga. Norge går i pluss mens vanlige folk må betale regninga. I reparasjonspanikk sender så regjeringa små porsjoner av disse milliardene til forbrukerne for at de skal slippe å vaske klær bare om natta. Det må virkelig sies å være et system som ikke er til å forstå for folk flest.

I dette totalt fristilte markedssystemet er det ikke bare staten som kan håve inn store penger mens folk flest må betale. På børsen formidles milliarder til de flinkeste børsspillerne - som naturligvis er de i samfunnet som er søkkrike fra før av. Med andre ord: Markedet gjør helt ensidig forskjellene i samfunnet stadig større. Da hjelper det lite med Støres og Vedums små reparasjonstiltak for å bøte på økte kostnader for vanlige folk. Det går den vegen høna sparker, for å si det sånn. Uttrykket er faktisk godt og svært treffende.

Så ser vi nå naturligvis bare begynnelsen på ei utvikling som ganske sikkert kommer til å forsterke seg år for år. Det er all grunn til i tro at samme tredobling eller femdobling av kostnadene til vanlige forbrukere kommer til å skje på nytt neste år. Eller allerede en gang til i 2022. Ingen kan love at det ikke skjer. Regjeringa har i alle fall null kontroll på at det ikke skal skje. Markedet bestemmer. Så skal olje- og gassvirksomhet til havs elektrifiseres, så skal ny industri og all grønn ny virksomhet baseres på elektrisitet, så skal alle biler og båter elektrifiseres, så skal vi rett og slett øke forbruket av elektrisk strøm ganske dramatisk samtidig som vanlige folk blir bedt om å tette vinduer og dører.

Neida - markedet ser ingen problemer med det. Men det gjør kanskje mange ganske vanlige folk som har trodd at når man velger politikere så er det de som skal styre utviklingen. Eller kanskje er vi iferd med å miste troen på det?