«Hva het mannen din?», «Har du bilder av barnebarna?» det kan høres ut som uskyldige spørsmål. Men hva om den eldre damen var samboer med en dame? Hva om hun aldri turte leve ut kjærligheten sin? Hun har ikke barnebarn for på den tiden kunne hun ikke få barn med kjæresten sin.

Eldre skeive som tør å være ærlige forteller at de må komme ut omtrent til enhver hjemmehjelper. Andre tør ikke svare på spørsmålene.

Forskning viser at eldre skeive frykter diskriminering, sosial isolasjon og identitetstap i møte med helsevesenet. De frykter livet på sykehjem fordi de er redd de «kryper tilbake i skapet sitt igjen».

De er redd for ikke å bli akseptert. Videre er det eldre som aldri har levd ut sin legning i frykt for hva omgivelsene skulle si, og som følge av dette har levd et liv fylt med skam og psykiske plager.

Det er heller ikke ukjent at eldre med demens kommer ut av skapet for første gang gjennom sykdommen sin. Mye av dette snakkes det ikke så høyt om, men det burde helt klart stå høyere på agendaen hos både helsepersonell, men også hos oss politikere.

Høyre er for mangfold, toleranse og frihet. Disse verdiene må man ha med seg dersom man skal lage et helsevesen som er til for pasienten, pasientens helsetjeneste. I Høyre ser vi at hver enkelt pasient skal møtes på deres premisser for at tjenesten man mottar skal være av høy kvalitet.

Regnbuebesteforeldre

Vi skal ikke lenger bare anta at bestemor er hetero. Tanken på henne med en partner av samme kjønn er nok fortsatt ganske fremmed for mange hjemmetjenester og på mange sykehjem. Ikke fordi man ikke godtar kjærlighet mellom like kjønn, men fordi tanken og ideen om at bestemor eller bestefar ikke er heterofile fortsatt er tabu i Norge.

Derfor må vi snakke mer og høyere om skeive eldre. Vi må møte eldre med en åpen innstilling som ikke automatisk setter dem i heteroboksen. Vi må lage flere gode og trygge møteplasser, og vi må sørge for at alle landets sykehjem setter regnbueeldres ønsker og behov på dagsordenen.

Kun slik blir vi i stand til å møte skeive eldre enten det er i hjemmetjenesten eller på sykehjem på en respektfull måte, hvor man ikke starter samtalen med å anta at du er noe du kanskje ikke er.

Happy pride!