Det første som dør i krig er sannheten!

Jeg mener at jeg er en rolig og avbalansert kar, som ikke lett vippes av pinnen.

(mulig at dette oppfattes som selvskryt, men jeg tar sjansen likevel)

Men nå er jeg på pinnen, og kjenner at ubalansen er i ferd med å melde seg.

Å følge den putinske galskapen i Ukraina viser at enkelte mennesker har fått for mye makt.

Makten brukes til å «kneble» nære medarbeidere. Medarbeidere som i utgangspunktet burde sagt sine meninger, men er redd for posisjoner og/eller fengsling. Eller kanskje de er putinere – dvs enig med den gale mann.

Konsekvensen blir et ødelagt naboland.

Det er forferdelig å se mennesker på flukt. Flukt fra en tilværelse de trivdes i, og gjorde sine daglige gjøremål på jobb og i familie. Å se barn, funksjonshemmede, og eldre som rømmer, opprører. Galningen Putin har ødelagt bygder, byer, sykehus og mye av infrastrukturen i Ukraina….for å få litt mer land. Hva tenker han å bruke det til?

Skal han fjerne det som han først kalte broderfolket, og senere både narkomane og nazister?

En gall manns agenda kan være vanskelig å forstå.

En ting ønsker jeg; At krigen opphører, at Putin må erstatte alt han har ødelagt.

Så må han – og Lavrov – sendes til «krigsforbryterdomstolen» i Haag. Håper de tar med seg den russiske ambassadøren, som sitter og lyver i Sikkerhetsrådet. Sistnevnte påstår jo at «rotet» innendørs på et sykehus i Ukraina ikke er på grunn av bombing, men dårlig orden. Hvordan er det mulig å bli så idiotisk?

Den amerikanske politikeren Hram Warren Johnsen sa i sin tid at «det første som dør i krig er sannheten».

En fransk statsmann sa at « krig er en altfor alvorlig sak til å overlates til generalene»

Jeg vil hevde at det er enda verre å overlate til en galning a la Putin

Mitt ønske er at den galne Putin – og andre statsledere - blir minnet om hva den kloke Albert Einstein en gang sa: «Fred kan ikke opprettholdes med vold. Den kan bare skapes med forståelse».