Statnett vurderer raskere utbygging av kraftnettet mellom Nord-Norge/Midt-Norge og Sør-Norge. Et strakts tiltak for å utjevne de enorme forskjellene i strømpris mellom landsdelene. Konsekvensen blir høyere strømpriser i Nord-Norge.

Det er et paradoks at Oslo kan bestemmer at strømmen skal sendes sørover. Ikke fordi det er for lite elektrisitet i Sør-Norge, men fordi strømprisene plutselig ble sky-høye i sør. Dette kan sees på som et godt planlagt tyveri som må stoppes. Vi kan ikke godta at strømmen skal sendes sydover, uten at regjeringen innfører en makspris på strøm.

Feilslått energipolitikk

Vår vannkraft er bygd av nordlendinger med vidsyn og tro på fremtiden. Vi fikk selv «lys i husan» og skapte litt næringsutvikling. Kraftutbyggingen i nord er fra gammelt av finansiert med «aksjebrev» fra befolkningen. Norges første kommunale kraftverk kom i drift i Hammerfest i november 1890. Det meste av kraftutbyggingen i nord var spleiselag, hvor kommunene etter hvert ble sentrale. En utbygging som førte til mange kamper mot Oslo. Skoddeberg-vassdraget i Grovfjord ble stoppet flere ganger av Norges Vassdrags og Elektrisitetsvesen. Begrunnelsen var «ikke behov for mer elektrisitet i Nord-Norge».

Uten en makspris på strøm, må vi ikke akseptere at det bygges overføringskapasitet som gjør at Nord-Norge ytterligere integritets i EU sitt krise-rammede strømmarked. Med verdens mest kostbare strøm, og en lav forsyningssikkerhet i EU.

Hvorfor skal Nord-Norge la seg dra ytterligere inn i EU sin feilslåtte energipolitikk? En politikk basert på feilaktige forutsetninger om en rask utbygging av fornybar energi. Skal virkelig Nord-Norge betale den høye prisen for at Tyskland og andre EU-land legger opp til å stenge sine kull-, olje-, gass- og kjernekraftverk?

Det er f.eks inngått avtale for leveranse av norsk strøm til Deutsche Bahn, den tyske jernbanen, med sine 40 000 daglige togavganger. Her skal «den grønne strømmen fra Norge» gjøre togreisene i Tyskland miljøvennlige. Et direkte resultat av den nye NordLink kraftkabel for eksport av strøm til Tyskland.

Uforpliktende synspunkter

Dette skjer samtidig som Nordlandsbanen, fra Steinkjer til Bodø, fremdeles ikke er elektrifisert. På Nordlandsbanen er det fremdeles nødvendig å bruke lokomotiv, som bruker tung-diesel. Vi er styrt av politikere som for lengst har glemt at Stortinget i 1994 gikk inn for både dobbeltspor på Ofotbanen, fra Narvik til svenskegrensen, samt elektrifisering av Nordlandsbanen.

Hvor lenge skal Nord-Norge la seg lure av «nordområdeutvalg» med uforpliktende synspunkter om «muligheter» i nord? Uten handlingsplaner, med konkrete tiltak, som skal «bygge landsdelen».

Høye strømpriser i nord kan bli spikeren i likkista, som vil gi økt fraflytting. Fra en landsdel som ligger på samme breddegrad som Alaska og Sibir, med lang mørketid og mye kulde. Hvor tidligere AP-regjeringer anbefalte oss at vi måtte bruke strøm til oppvarming. Nord-Norge har behov for mer strøm, dersom landsdelen skal klare å utvikle sitt næringsliv og få nye arbeidsplasser.

Høy pris å betale

Det er et tankekors at når strømprisen plutselig blir høyere i Sør-Norge, så trenges det ikke en gang en politisk beslutning i Oslo for å bruke flere milliarder for å kunne eksportere elektrisiteten fra nord til sør. For Nord-Norge en bortkastet investering, fordi forsyningssikkerheten i nord er sikret gjennom kraftlinjene til Sverige og Finnland.

Den lenge planlagte 420 kV overføringslinjen til Lofoten og Vesterålen er kansellert. Her blir det nå bare en oppgradering av den 60 år gamle 132 kV linjen. Begrunnelsen er at behovet for mer elektrisitet i nord likevel ikke var så stort. Sannheten er at Statnett sparer 150 millioner kroner ved bare å oppgradere den 60 år gamle strømledningen. Penger som eventuelt nå kan brukes for å legge til rette for eksport av elektrisitet fra nord til sør.

Regjeringen vil ha oss til å tro at de skyhøye strømprisene i Sør-Norge er en «helt ekstraordinær situasjon». Med «mange sammenfallende variabler» som virker «feil vei». Denne fremstillingen må vi ikke la oss lure av. Norske strøm-leverandørene opererer som gammeldagse monopoler. De er blitt en integrert del av det nordiske og europeiske kraftmarkedet, med en kraftutveksling med EU, som fungerer slik at kraften flyter fra områder med lav pris til områder med høy pris.

Hvem styrer?

Det blir helt feil når politikere sier at det er et «fritt marked» som styrer strømprisene. Strømprisene i Norge fastsettes gjennom et monopol lignende system, basert på en strømauksjon dagen i forveien, på børsen Nord Pool. Forretningsideen er at strøm er en ferskvare som ikke kan lagres. Utgangspunktet for prisfastsettelsen på Nord Pool er kraftprodusentene og EU sine behov, - regnet ut fra hva markedet på et gitt tidspunkt «tåler». Prissetting av strøm er en felles prosess i hele EU, for de ulike områdene i Europa.

For å legitimere sin virksomhet baserer Nord Pool seg på «temperaturen og værmeldingen neste dag». Strømselskapene legger inn bud på en pris, time for time, og så matcher Nord Pool prisen mot behovet. Den siste som kommer inn med et bud, som gir salg, fastsetter prisen for alle.

Tidligere klarte vi oss godt med et system hvor produksjonen av elektrisitet ble regulert gjennom hvor mye vann som var i vann-magasinene, og hvor mye vann som ble tappet for produksjonen av elektrisitet. Strøm var ikke en «ferskvare». Vi hadde en enhetlig pris for kjøp av strøm i Norge. Et velfungerende system, som alltid sikret strøm til en lav pris.

Strømpris på 200 øre

For å komme ut av strøm-krisen, mener regjeringen at Norge må produsere mer strøm. Derfor legge regjeringen til rette for en storstilt offentlig/privat satsning på havvind, - som vil koster opp mot 150 øre pr kWh å produsere. Altså mye dyrere enn vår «gamle» vannkraft, som koster fra 5 øre til 11 øre å produsere, samt rundt 3 øre for å transportere til kundene.

For å få en privat havvind utbygging lønnsom, må Norge ha en strømpris på opp mot 200 øre pr. kWh (moms, nettleie og avgifter kommer i tillegg). Dette vet selvsagt regjeringen. Men de tør ikke å si det til sine velgere. De skyhøye strømprisene i Sør-Norge vil neppe bli lavere. Dagens priser er nok allerede tilpasset det havvinden vil koste å produsere, slik at produksjonen av havvind blir lønnsom for private investorer.

Ingen makspris

Regjeringen er ikke villige til å innføre en makspris på strøm, slik som Frankrike, England og en rekke andre EU-land har gjennomført. Begrunnelsen for ikke å innføre en makspris i Norge er ifølge statsråd Marte Mjøs Persen (Ap) at dette er: «Et inngripende tiltak som kan ha utilsiktede konsekvenser», skriver hun i et brev til Stortinget.

Hun nekter å kommentere at flere EU land har innført makspriser, uten å ha fått «utilsiktede konsekvenser». Årsaken til statsråden sin handlingslammelse er kanskje at Norge allerede har gitt fra seg råderetten til vannkraftressursene, samt råderetten over kraftnettet.

Hvorfor skal også Nord-Norge få skyhøye strømpriser? Og dermed være med på å legitimere innføringen av permanente skyhøye strømpriser i hele Norge. På bakrommene i Oslo sies det at det vil bli enklere å få «det norske folket» til å akseptere høye strømpriser, dersom også Nord-Norge får høye strømpriser. Det snakkes også om at moms-fritaket på strøm i nord bør fjernes.

Uten en makspris på strøm, må Nord-Norge aldri akseptere å bli ytterligere innlemmet i det europeiske strøm-markedet. Det må bli et folkekrav at regjeringen innfører en makspris på strøm i Norge, slik mange EU-land gjør for å beskytte sine innbyggere og sitt næringsliv.

Arild Vollan er journalist og redaktør fra Harstad, med lang erfaring fra internasjonalt arbeid. Nå partner i selskapet Arctic Development i Vardø.