Gå til sidens hovedinnhold

Dette er kanskje tiltaket med størst klimapotensial i Harstad

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi i Harstad Senterparti har ambisiøse mål for den lokale klima- og miljøpolitikken i vår kommune. Og vi er opptatt av å sette dagsorden og fokus på områder som vi mener vil ha stor effekt med tanke på reduksjon av klimagassutslipp og resirkulering av avfall. Bare for å nevne noen av områdene.

Spesielt mener vi det er viktig å være i front for å skape en bærekraftig fremtid for innbyggere, næringsliv og kommunal sektor i et miljøvennlig og lavutslippssamfunn. Det gjør at vi stiller oss bak de nasjonale målene om 50 % reduksjon av klimagassutslipp innen 2030. Dette er mål vi som samfunn må strekke oss etter for å nå – også lokalt.

Det er de dagligdagse og lokale tiltakene som i sum vil være tellende for å redusere utslipp og avfall. Gode tiltak trenger heller ikke medføre økte avgifter, utgifter og kostnader for folk flest og næringsliv, men kunne skape lokale arbeidsplasser, kompetanse og utvikling. God og fremtidsrettet klima- og miljøpolitikk skal heller ikke bare sette fokus på utslipp av klimagasser, men også fokusere på tiltak for karbonbinding (CO2) og sirkulær økonomi.

Les også

Arild og politikerne sa ja til granplanting i Harstad

Metoder for lagring av CO2 i skogvirke og jordsmonn vil kunne gi stor klimaeffekt, og bør bli både et lokalt og nasjonalt satsingsområde. Blant annet vil vi i Harstad Senterparti ha på plass en bedre skogforvaltning i kommunen, gjennom en felles, kommunal skogplan, samt bruk av trevirke i offentlige bygg, der CO2 lagres i trevirket gjennom hele byggets levetid.

Bruk av organiske materialer, som matavfall, husdyrgjødsel og slam som kompenserende tiltak for å tilføre jorda mer karbon gjennom fotosyntesen, er også et tiltak vi i Senterpartiet vil jobbe for å tilrettelegge lokalt. Et annet tiltak er en bedre forvaltning av overskuddsmasser fra byggeprosjekter og gjenbruk av myrjord. Dette gjøres ved å stille krav til utbyggere om at massene ikke legges i deponi, men benyttes til arrondering av terreng. På den måten blir jordområder mer produktive.

Å øke fokus og bruk av ulike tiltak for karbonbinding i jord, eksempelvis ved bruk av biokull, vil bidra positivt både for klima og matproduksjon. Dette er kanskje det tiltaket med størst klimapotensiale, spesielt med tanke på å redusere utslipp fra landbruket. Ved å pløye biokull ned i jorda, lagres karbon i flere hundre år, samtidig som biokull tilfører jorda næringsstoffer og har en kalkende effekt.

Senterpartiet ønsker å få opp bruken av biokull lokalt og regionalt, og vi er fornøyde med at vi fikk kommunestyret med på at HRS skal legge frem en mulighet for kompostering og produksjon av biokull lokalt. «Dette må ses mot alternativet som brukes i dag der matavfall sendes til Bodø og trevirke som i dag sendes til Kiruna for forbrenning. Effekt av lokal karbonbinding estimeres, og legges til Harstad kommune sitt klimabudsjett» - heter det videre i vårt forslag.

Les også

Rusreformen - et farlig signal til de unge

Vi ønsker å få opp bruken av biokull, og at karbonbinding tas med i det totale klimaregnskapet. Nasjonalt sett må det stimuleres til mer forskning, utvikling og etablering av flere biokullanlegg, slik at man får på plass en storskala produksjon. Det vil gi store klimagevinster for landbruket.