Gå til sidens hovedinnhold

– Drømmen er å kunne gå på et lokalt samisk møtested i Harstad

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kjære alle sammen i Hárstták og omegn!

Lihkku beivviin! Gratulerer med dagen! Dagen i dag er viktig for oss samer! Den 6. februar feirer vi Samenes nasjonaldag, Sámi álbmotbeaivi, til minne om det første landsmøtet i Trondheim i 1917. Det samiske folket har alltid bodd i våre landområder – Sápmi. På denne dagen kan vi samer føle ekstra på at vi er ett folk på tvers av landegrenser i nord. Den 6. februar kan vi feire arven vår, som vi vil bære videre med stolthet! Vi vil verne om, bygge videre og løfte det samiske til nye høyder inn i framtida.

Siden Norge er etablert på territoriet til to folk – samer og nordmenn, er det veldig gledelig at dagen feires av både samer og nordmenn sammen. Her i området har det skjedd en enorm utvikling i forhold til en voksende stolthet blant samer og en økende synliggjøring overfor majoritetssamfunnet.

Mye av æren skal Várdobáiki samisk senter i Dielddanuori suohkan/Tjeldsund kommune ha. Senteret viderefører og forvalter samisk språk, historie, kultur og samfunnsliv i regionen. Komiteen for samenes nasjonaldag i Harstad har sett en økende oppslutning omkring feiringen av nasjonaldagen de siste fem årene, og vi hadde neppe lyktes like godt med arbeidet vårt uten deres engasjement og involvering. De fortjener absolutt honnør!

For meg, og mange med meg, blir det viktig å gjøre det vi kan for å holde på stoltheten resten av året! Vi samer har noe å tilføre resten av samfunnet. Vi er blant annet kulturbærere av både holdninger og filosofi til hvordan man kan ta vare på samfunn og natur til de kommende slekter! Vi kan stå trygt i det vi samer er og det vi har å tilføre storsamfunnet.

På tross av fornorskningspolitikken har den samiske kulturen og det samiske språket overlevd. Det er dessverre færre som snakker de ulike samiske språkene og vi har alle en jobb å gjøre for at både ungdommer og andre som ønsker det, skal være motivert og ha lyst til å bevare språket.

Med anerkjennelse og verdsetting av det samiske, er det et enklere valg å ta for den enkelte. Satsingen på ungdom, den oppvoksende slekt, blir viktig i så måte. Det samiske vil kunne utvikle seg og stå sterkere med de unges iver, kunnskap og endringsvilje.

Den typiske samiske oppdragelsen skjedde ikke med formaninger, men gjennom hint og historier om hva som er lurt å gjøre. Det spørs om den vestlige måten å tenke på vil forstå slike råd om at det er på tide å reise kjerringa. Som Arbeiderparti-politiker har jeg tro på at vi som samfunn styrker samiske ungdomsorganisasjoner, sikrer dem gode driftsvilkår og utvikler de unges muligheter til medvirkning. Det er kanskje ikke fra den eldre garde at de unge vil finne lysten til å lære seg det samiske språket. Det må komme fra de unge selv.

Jeg selv har en sorg, en språksorg, som handler om at jeg ikke har lært meg Vaibmogiella, hjertespråket. De fleste bruker morsmålet sitt når de uttrykker følelser eller når de drømmer, derfor betegnelsen Vaibmogiella. Mange som har samisk som morsmål og er tospråklige, føler ofte at de ikke får brukt hjertespråket sitt i det daglige og at det er en sorg.

Jeg kjenner på sorgen og tapet av et helt språkunivers. Det er ikke bare å lære seg det sent i livet. Det er mye følelser knyttet til det å lære seg et språk som er forbundet med så mye skam. Heldigvis er jeg klar til å lære meg det nå. Og et språkkurs i nærområdet ville være veldig aktuelt for meg nå. Drømmen er å kunne gå på et lokalt samisk møtested i Harstad og både lære språket og kunne samtale med andre for å bli bedre i det. Lokasjonsdebatten og diskusjonen om hvordan det kan organiseres for å lykkes, må gjerne starte.

Jeg synes det er fantastiske å se alt som skjer blant de unge samiske aktørene i samfunnet. Nye engasjerte artister og influensere med samisk bakgrunn er med å skape tro på at den samiske kulturen anerkjennes, verdsettes og har utviklingspotensial. Våre barn og barnebarn skal kunne leve og arbeide i de samiske områder (ja, også Harstad by har en samisk historie), de skal kunne snakke språkene og føle tilhørighet til et sterkt samisk samfunn. De skal kunne føle en sterk samisk stolthet til sin samiske identitet og den arven våre forfedre har overlatt til oss. Både når det gjelder språk, kultur, historie og bærekraftige miljø.

Så på dagen i dag, den 6. februar, ønsker jeg at vi alle tar i bruk det samiske språket. Det betyr utrolig mye for et truet språk at vi hører det i hverdagen. Det er ikke for ingenting at vi kaller det hjertespråket. Du kan hilse med «Bures», eller si farvel med «Hivás», eller rett og slett ønske alle «Lihkku beivviin»; gratulerer med dagen!

Hege Anita Karlsen Bakken, samepolitisk kontaktperson i Harstad AP, 2.-kandidat hos Bargiidbellodat/AP i Vesthavet valgdistrikt til sametingsvalget og medlem i Komiteen for Samenes nasjonaldag i Harstad kommune.