Visste du at det er salg av diesel og bensin som i dag bidrar mest til CO2-reduksjon fra veitrafikken? Ja, du leste rett. Fordi vi blander inn biodrivstoff i diesel og bensin blir det tradisjonelle drivstoffet vårt stadig grønnere.

Biodrivstoff utgjør i dag hele 14 prosent av samlet volum med bensin og diesel i Norge. For seks år siden var andelen under 5 prosent. En formidabel og nødvendig utvikling – og bruken av biodrivstoff skal fortsette å øke. Selv om elbil-andelen også er sterkt økende i Norge, bidrar elbilen pr i dag kun med halvparten så mye co2-reduksjon som biodrivstoff. Men antall elbiler vokser og snart vil det være like naturlig å fylle el som å fylle flytende drivstoff når du besøker en energistasjon.

Drivstoffbransjens mål er å være klimanøytral i 2050. I de kommende tiår skal derfor transportbransjen omstilles. Oppgaven er stor, men ikke uoverkommelig. I Norge er vi helt avhengig av et godt tilbud av drivstoff og energi for at vi skal forflytte oss. Landet er langstrakt, og tilbud på drivstoff og befolkningstetthet varierer. For å nå de ambisiøse målene for 2050 må vi ha flere ben å stå på. Vår satsing må ikke stoppe ved bio og el. Biodrivstoff, elektrisitet, biogass, hydrogen, syntetiske drivstoff – myndighetene må sammen med bransjen legge til rette for at alle teknologier utvikles og benyttes.

Vi har endret navn på bensinstasjoner til energistasjoner. Energistasjonene skal fremdeles være et viktig tilbud langs landeveien. Når en stasjon endres fra bensinstasjon til energistasjon, innebærer dette å både levere en økende andel fornybart drivstoff til biler med forbrenningsmotor, samt å sørge for langsiktige og lønnsomme rammebetingelser for å tilby andre fornybare energiformer som elektrisitet og hydrogen. Her skal du i framtiden få tilbud om å fylle det drivstoffet din bil trenger. For at det skal være enkelt for forbruker å velge fornybare og miljøvennlige alternativer, må tilbudene være enkelt tilgjengelig.

For el-bilistene bygges det ut nye ladepunkter i stort monn. Likevel opplever ladeoperatørene at det er mange skjær i sjøen. Det er høye anleggsbidrag og saksbehandlertiden både hos kommuner og nettselskap er for lang. Her må myndighetene og nettselskapene gå inn med økte ressurser slik at behandlingstiden går ned og byggetakten opp.

Forbrukere som skal lade bilen behøver ofte mer enn bare strøm. De behøver fullverdige servicetilbud som inneholder et bredt mat- og drikketilbud samt gode toalettfasiliteter. Mange ønsker også lekeplass for barn og luftegård for hunder. Yrkessjåfører kan dessuten ha behov for dusj i tillegg, noe de største energistasjonene kan tilby. Ofte vil det være arealer rundt eksisterende energistasjoner som kan omdisponeres til etablering av ladestasjoner. Igjen vil reguleringer og søknadsprosesser være avgjørende for om slike synergieffekter tas i bruk på en effektiv måte. Et samspill med energistasjonsbransjen kan føre til mer effektiv utnyttelse av eksisterende infrastruktur, samt sørge for det mangfoldet av energibærere framtidens transportnæring vil trenge.

Så sving innom en energistasjon i sommer, fyll tanken, spis litt mat og la ungene leke i lekeparken, samtidig som du kan reflektere over at energistasjonene framover vil være en viktig del av det grønne skiftet.

Vi i Drivkraft Norge ønsker dere en god sommer, og kjør forsiktig!