Hun hadde et partisymbol med rød og grønn farge.

Hun skulle fjerne fattigdommen før hun hadde hengt fra seg frakken i departementet.

Det er gått noen år siden da. Flere har prøvd (eller har de det???)

Fattigdommen er ikke fjernet. Den har vel heller økt.

I dag er det altfor mange som sliter med regninger, dyr strøm og drivstoff.

Noen slipper å bekymre seg for drivstoffprisene, for de har ikke råd til bil. De har knapt råd til å ta buss.

I stedet må mange av dem være hjemme. Helsen tillater ikke at de er i jobb.

Det gir minstepensjon, en pensjon som ifølge eksperter er lavere enn den fastsatte fattigdomsgrense.

For noen dager siden fikk vi rystende eksempler på hvordan noen i Norge har det.

En dame på 46 år fortalte om sin fortvilte situasjon. Det var ikke plass til middag hver dag.

Det var heller ikke rom for normal temperatur i stuen.

Hennes form «luksus» var å sitte under teppet i en kald leilighet, og spise sine to brødskiver.

To brødskiver som var erstatning for middag. Til tross for beinhard prioritering av disponible midler, gikk hun hver måned i underskudd med flere tusen kroner.

Det kom frem flere trasige eksempler i Debatten hos Fredrik Solvang. Alle gikk med tusenvis av kroner i underskudd. Og det til tross for 100 % fravær av sløsing.

Ovennevnte minister klarte ikke å fjerne fattigdommen. Heller ikke ministre/storting i ettertid har klart det. Og de i ettertid har vært både gul, blå rød og grønn.

Men det de har klart er å gi seg selv relativt store lønnsøkninger, samtidig som de spiser og drikker til sterkt subsidierte priser i stortingets kantine.

Jeg foreslår at de tre kvinnene blir invitert til stortingets kantine, for en prat med politikerne. Så får de se hvordan livet utenfor stortingsbobla er.

For en ting synes sikkert; når folk havner på stortinget – eller i regjering – så synes avstanden til folket å bli relativt stor, og da blir vanlige folks hverdagsutfordringer ikke registrert. ELLER TAR JEG FEIL?

«De fattige vil ha mat til sine mager. De rike vil ha mager til sin mat! Et engelsk ordspråk til ettertanke.