Oppdrett av fisk forbruker mer menneskemat enn bransjen gir igjen. Dette er en av konklusjonene til FAO – FNs organ for ernæring og landbruk. I Norge har oppdrettsnæringens organisasjoner med støtte fra flere fiskeriministre, forsøkt å skape den forestillingen at økt produksjon av laks er nødvendig for å mate verden, etter ønske fra FN. Dette er en gedigen bløff og føyer seg i rekken av flere; «Oppdrett skal redde verden», «Fiskeoppdrett er en del av løsningen på klimautfordringen», «Lakseoppdrett er et viktig bidrag for en grønnere verden», m.fl.

Verdens fiskebestander og ernæring/matsikkerhet

Laksefôr består av 25-30% fiskemel/-olje og en plantedel på 70 % hvor soya og hvete er viktigst. FAO slår fast at fôrprodusentene forbruker mat som kan brukes til mennesker både av planter og pelagisk fisk, som sardiner, ansjoveta, bonga o.a. For å lage 1 kg fiskemel og 0,6 kg fiskeolje kreves 5 kg fisk. Sjømat Norge uttaler offisielt at sluttregnskapet etter innblanding med planteingrediensene er 1,5 kg fisk på 1 kg produsert laks. Erfaring tilsier at man skal være skeptisk til tall fra Sjømat Norge fordi organet i mange sammenhenger prøver å pynte på sannheten.

De fattige sulter for at vi skal selge laks

Det verste moralsk sett er likevel at man henter ingrediensene fra den fattigste delen av verden, noe som får konsekvenser for ernæring og matsikkerhet i mange land i Afrika, Sør-Amerika og Asia. Utenfor fattige afrikanske land som Mauritania, Senegal og Gambia har det vært advart mot overfisket som den ekspanderende fiskeolje- og fiskemelsindustrien står bak. Situasjonen blir ikke bedre av at «fisk spiser fisk». Innblandingen i næringskjeden medfører dermed at den større fisken som lever av den mindre fisken, også mister sitt næringsgrunnlag. Oppdrettsnæringen er altså med på at verdens fiskebestander reduseres.

Hva bransjen sier

Uttalelsene fra administrerende direktør i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark, kommer dermed i grell kontrast: «Den norske sjømatnæringen har et viktig samfunnsoppdrag i å produsere bærekraftig og sunn mat til en økende verdensbefolkning». Ordene er velkjente og brukes ofte i debatter og festtaler når Sjømat Norge skal påvirke politikere i den hensikt å berede grunnen for fortsatt vekst. Da Per Sandberg var fiskeriminister presterte han å påstå at FN hadde pålagt Norge å øke sin produksjon av sjømat, noe som viste seg å være en gedigen bløff. Vi må vel kunne si at begge har et økonomisk forhold til sannheten.

Hva nøytral forskning faktisk sier

Marinbiolog Daniel Pauly ved University of British Columbia i Vancouver sier ganske treffende: «Man frarøver mennesker med lave inntekter i fattige land en billig, næringsrik lokal fisk for å støtte produksjonen av en dyr, oppdrettet fisk som primært spises i høyinntektsland».

FAO's siste rapport, «The state of World Fisheries and Agriculture 2020», slår fast at lakseoppdrett på verdensbasis kommer i veien for matsikkerheten fordi billig fisk blir ledet bort fra menneskelig konsum for å bli fôr.

Norge har tradisjon i å fremstille landet vårt som i front i forhold til å se verdens utfordringer i globalt perspektiv. Det er derfor viktig å lytte til institusjoner som har som oppgave å være nøytrale i dette perspektivet. Forsøk på å fremstille oppdrettsnæringen som bærekraftig bør vi være meget skeptiske til. Det kommer den aldri til å bli.