Gå til sidens hovedinnhold

FN-dagen for bærekraftig gastronomi: – Spis noe lokalt til middag

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

18. juni markeres FN-dagen for bærekraftig gastronomi. Dagen ble innstiftet av FNs generalforsamling i 2016 og anerkjenner gastronomi som et kulturelt uttrykk og setter også fokus på at gastronomien skal være bærekraftig.

For at gastronomien skal være bærekraftig må utviklingen innen jordbruk dreies mot mer effektiv ressursutnyttelse, bevaring av det biologiske mangfoldet og økt grad av selvforsyning.

At mat er kultur kjenner nok de fleste til. Italiensk matkultur har spredt seg til hele verden med pasta og pizza på menyen, det finnes kinarestauranter i mang en avkrok rundt omkring i verden og fransk kokekunst er satt på UNESCOs verdensarvliste. Mat er kultur, men det krever også at vi tar vare på mattradisjoner. Dette kan vi gjøre ved å spise mer lokalprodusert mat.

Pandemien det siste året har heldigvis ført noe godt med seg. Vi har blitt mer bevisst på lokalprodusert mat. Det eneste minuset med lokalprodusert mat er ofte prisen – kvaliteten er det ingenting å utsette på. Den lokalproduserte maten holder meget høy standard, kanskje fordi den ikke er transportert over lange avstander og over lang tid, men også fordi det ofte er snakk om småskalaproduksjon hvor hvert enkelt produkt er viet stor oppmerksomhet fra produsenten. Men nettopp det at produksjonen er i småskala driver prisen opp siden bøndene må ha noe å leve av. I Nord-Norge finnes det en del småprodusenter, men det er plass til flere – spesielt om selvforsyningsgraden skal opp. Her må vi innføre ordninger som gjør at små gårdsbruk også har livets rett.

Ei god satsing på bønder, både storprodusenter og småprodusenter, er en nøkkel til å nå klimamålene og selvforsyninga. I dag importerer vi store mengder mat fra utlandet, noe som fører til store klimagassutslipp på grunn av transport. Vi må derfor utnytte de lokale forholdene best mulig, ta vare på matjorda og sette i drift brakklagt matjord igjen. Troms har de beste beiteområdene i verden og dette må dra nytte av i framtida. Jeg ønsker ei framtid der jeg kan velge lokale matvarer med lite klimaavtrykk som er billigere enn importert mat med stort klimaavtrykk. Det er forskjell på om biffen kommer fra Argentina enn om den kommer fra Kvæfjord, både når det gjelder kvalitet og klimagassutslipp. Mat på norske bord fra norske bønder vil ha stor effekt på klimaavtrykket.

Vi må også utnytte de ressursene vi har på en bedre måte. I havet finner vi ikke bare fisk og skalldyr, men også tang, tare og andre vekster som er noe vi burde satse på. Om vi får tatt i bruk det vi allerede har i havet rett utenfor fjæresteinene våre, vil vi kunne øke selvforsyningsgraden. Ei satsing på det arktiske kjøkkenet med alt fra lokal kjøttproduksjon, tradisjonelle oppskrifter og nye matvarer fra tang og andre sjøvekster vil gjøre transport- og importbehovet mindre – til gode for klimaet. Da vil det biologiske mangfoldet også bli ivaretatt – ingen er tjent med at vi ødelegger vårt eget matfat, og det er de lokale produsentene som kjenner de lokale forholdene best og som vet hvordan vi tar vare på dette for fremtidige generasjoner.

Mange tenker nok at lille Norge ikke utgjør noen forskjell i det store bildet når det kommer til klima og miljø, men vi kan også gi vårt bidrag ved å spise lokalt og ta vare på den lokale matproduksjonen.

Ha en god FN-dag for bærekraftig gastronomi og spis noe lokalt til middag!