De to siste ukene har luftsportlinja fra Folkehøgskolen Nord-Norge, gamle Soltun folkehøgskole, tilbrakt i Sollia Alpinsenter. Der har de trent med speedglider. En mindre og raskere versjon av paraglideren.
To av elevene er Gard Wintervoll og Amalie Hansen Kristiansen. Amalie valgte luftsportlinjen for å utfordre seg selv.
– Jeg har skikkelig høydeskrekk, så dette er min måte å utfordre meg selv og kvitte meg med skrekken.
– Det er litt merkelig. Nå er det ikke noe problem å kaste seg utenfor fjell med paraglider, men jeg blir fremdeles skjelven når jeg klatrer opp i en stige.
Lære bort faget
Gard er stipendiat og går andre året. For han handler å utvikle ferdighetene, jobbe tett på instruktør Arne Rydning og lære bort faget til de andre elevene.
– Vi er kjempeheldige som får være her i nord å bedrive med dette. Det er en fantastisk fin natur, og det gir en frihetsfølelse som man ikke kan få på så mange andre måter. Alle har vel drømt om å kunne fly, og dette er det nærmeste man kommer føler jeg.
Meditasjon
– Når man er i luften er man helt konsentrert om det som skjer her og nå, legger Amalie til.
– Det blir som en form for meditasjon. Det gir en enorm mestringsfølelse og man lærer å overvinne frykten.
Er det mye vind kreves det my jobbing i luften for å ha kontroll på både skjerm og liner. Er det mindre vind, kan man slappe mer av og nyte utsikten.
– Hva er den beste turen?
– Når både starten og landingen går som smurt. Været er fint og man får høyde, sier Amalie.
– Den ultimate turen er når man kommer høyt opp i luften. At været er slikt at man kan være timevis i luften og fly hundre kilometer. Jeg håper på å få fly fra Sætertinden i nærmeste fremtid.
Få fritidsaktiviteter
Som barn var det aldri noe som tilsa at Jeanette P. Joa i fremtiden skulle få drive med luftsport. Familien hadde ikke så mye og rutte med og muligheten for å drive med fritidsaktiviteter var få.
– Det er helt utrolig å få være med på noe sånn her, forteller 20-åringen.
Da hun begynte på videregående skole kom interessen for ekstremsport, og i dag har hun flere timer i lufta både med paraglider, speedglider og cirka 60 hopp med fallskjerm.
– Man skulle nesten tro at det var større sjanse for skader i når man hopper i fallskjerm, men det er faktisk flere som har uhell i med paraglider og speedglider.
Lang vei å gå
Joa går andreåret på folkehøgskolen. Hun er stipendiat på ledertreningslinjen og kanskje en gang i fremtiden er hun fallskjerminstruktør.
– Det er en utrolig givende å få være her for de som går første året og hjelpe dem med å komme seg i luften. Det hadde vært utrolig moro å kunne jobbe som instruktør, men det er en lang vei å gå. Det kreves mange hopp og timer i lufta før man blir det.
– Om fem år er jeg kanskje tandempilot eller instruktør. Men jeg er fremdeles ung. Kanskje studere jeg noe helt annet.
Bratt læringskurve
Instruktør i luftsportforbundet og lærer på folkehøgskolen, Arne Rydning, forteller at elevene på linjen har en bratt læringskurve.
– I løpet av året skal de mestre både paraglideren, speedglideren og fallskjerm. Vi må hele tiden være obs på at de lærer raskere enn de modnes. Det tar litt tid før all kunnskapen gjøres om til visdom.
– Nå har vi kommet så langt at de får velge verktøyene selv. De skal være selvstendige, lese omgivelsene og ta ut sin egen værmelding.
Renate mener folk klager for mye over snøen: – Mange blir sure på meg
I høst, da mørket la seg over landsdelen, pakket gjengen sekkene sine og reiste sørover til Sør-Afrika. Der fikk de oppleve hvordan det er å fly i et helt annet klima.
– Folkehøgskoler har et preg av å drive med undervisninger som man ikke får på vanlige skoler. En ting er å lese om apartheid i bøker. Det er noe helt annet å reise ned og se hvordan det har vært med på å forme landet.
Ikke bare ekstremsport
– De dagene hvor været har vært dårlig har vi brukt til å diskutere og oppleve historie og politikk. Vi er der nede hvert år så vi har fått oss et ganske godt nettverk der nede. Enkelte har til og med reist og gått på skolen vår.
Tidligere denne uken fikk en av elevene en ikke helt ideell landing og deiset litt hardere enn ønskelig i bakken. Det endte med at hun ble hentet med scooter og kjørt ned.
– Eneste grunnen til at hun ble hentet var rett og slett fordi scooteren sto der. Hun var i fin form og hadde klart å kjøre ned selv. Det blir noen knall og fall innimellom, avslutter Rydning.
Ellen Christine tok datteren Erika (20) med til Antarktis: – Det vakreste jeg har vært med på
Frode (24) er blant landets beste: – Noen dager tviler jeg på om jeg har valgt riktig vei
