Gå til sidens hovedinnhold

God anbefaling av kommunedirektøren

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kommunedirektør Hansen sin anbefaling om å plante norsk gran som klimaskog på kommunale skogeiendommer i Harstad er et godt og framtidsretta forslag. Skogplanting og et aktivt skogbruk er et godt klimatiltak. Det er slått fast både av FNs klimapanel og nasjonale myndigheter.
Det er prisverdig at Harstad kommune vil ta kampen mot klimaendringene på alvor, gjøre aktive tiltak og ikke bare overlate til andre å ta ansvar for framtidig klima.

Hvorfor gran?

Gjennom mer enn 100 år er det planta gran i kommunene Troms. Bakgrunnen er mangel på lokal trelast og at man er avhengig av import sørfra eller fra naboland for å ha tilgang på bygningsmaterialer. Gran egner seg utmerket til trelast og til andre produkter som papir, bioenergi og annet.

Planteaktiviteten var størst i ti-åra etter krigen da folk hadde stort behov for trevirke, og ikke bare kunne stikke innom en trelasthandler å få tak i det man trengte. Det er gjennom årene lagt ut mange forsøksfelt som viser at grana vokser godt og produserer virke av god kvalitet i Troms. Regionen har store arealer med næringsrik mark med god fuktighet. Slik mark passer for gran, men ikke like godt for furu. Furua blir gjerne grovkvista på for god mark. Den produserer best virke på tørr og mer næringsfattig jord og bør plantes der.

I et middels bestand av gran kan vi forvente en virkesproduksjon på 30 – 40 kubikkmeter stammevirke per dekar. Det betyr at det bindes 22,5 – 30 tonn CO2 pr dekar. Bjørka vil til sammenligning produsere 5 – 10 kubikkmeter på det samme arealet, noe som utgjør 4,5 – 9 tonn CO2. Bjørkevirket har andre bruksegenskaper og egner seg godt til formål som ved og flisvirke til energi, men er vanskelig å nytte til bygningsmaterialer. Granvirket vil kunne lagre karbon også etter hogst, dersom det nyttes til bygningsformål eller andre varige produkter og på den måten forlenges bindingstida for karbonet.

Grana egner seg til klimaplanting av den opplagte grunn at forskjellen i karbonbinding mellom gran og f.eks. bjørk er formidabel. Bjørka binder riktignok mer pr kubikkmeter, men et granbestand binder likevel mye mer enn et bjørkebestand, på grunn av større tilvekst og volum på samme areal. Dette er vist i figur 1.

Grana utgjør bare 6,7% av totalarealet

Granskogen utgjør 6,7 % av totalarealet i Harstad kommune, 13 % av skogarealet, og av den produktive skogen utgjør grana 18 %. Granskogen står imidlertid for 55 % av den årlige tilveksten i produktiv skog. Granskogen er fortsatt ung og i vekstfasen, så tilveksten i feltene vil øke i årene framover, og det er i granskog man har potensiale til å øke karbonbindinga. Det er feil å tro at økt planting vil medføre at det blir gran overalt. Ved å velge å nytte noe areal til karbonbinding gjennom dyrking av granvirke, vil størstedelen av skogarealet fortsatt være lauv- og furuskog.

Binder allerede en del av utslippene
Ifølge Miljødirektoratet er utslippene i Harstad kommune i 2019 på 120 298,3 tonn CO2-ekvivalenter. En økning på nesten 20 tonn fra året før. Skogtilveksten i Harstad er på 11 000 kubikkmeter pr år. Det gir et karbonopptak på rundt 9 000 tonn CO2 årlig når man kun regner stammevirket. Regner man med heile treet, kvist, topp og røtter, binder tilveksten 16 500 tonn CO2. Halvparten av dette bindes i eksisterende granfelt. Ved å øke granarealet vil også karbonbindinga øke. Tiltaket er enkelt og billig og gir stor effekt i løpet av få år. Slik situasjonen er nå i Harstad, er mange granfelt hogd uten å bli planta på nytt. Det gir et tap både for karbonbinding og verdiskaping. Denne trenden må snues.

I tillegg til å binde karbon vil granskogen også produseres tømmer som kan nyttes til trelast, papir, bioenergi og annet. Barskog vil ikke bare bidra til økt karbonopptak, men også til økt verdiskaping og sysselsetting. Ved å bygge opp en verdifull skogressurs legges også grunnlaget for lokal produksjon av treprodukter, bruk av kortreist trevirke og bedre næringsgrunnlag for skogeiere og trebrukende bedrifter. Men etter planting må granfeltene skjøttes med rydding og tynning. Midlene som kommunedirektøren har foreslått bevilga bør også kunne brukes til stell av ungskog.

Ingen sårbare arter er tapt
Mange sårbare arter har sitt leveområde i skog. Vi vet at ingen sårbare arter og livsmiljø er blitt borte på grunn av aktiv skogsdrift i Norge og selvsagt gjelder dette også i Troms. Vi vet også at andelen død ved i de norske skogene har økt siste hundre år fordi det er blitt mer skog og omsynet til det totale livsmiljøet i skogene er stadig bedre ivaretatt.
Det er en selvfølge at de foreslåtte tiltakene i Harstad (alle tiltakene) må gjennomføres på en slik måte at viktige livsmiljø i skogen, trua og sårbare arter, friluftsliv og landskapsbildet ivaretas. Skogen kan på denne måten være et kinderegg som bidrar til bedre klima, verdiskaping og sysselsetting og et godt leveområde for mennesker, planter og dyr.