Gå til sidens hovedinnhold

– Grana er nærmest en katastrofe sammenlignet med bjørkeskog

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Der siges: Kiel-Sundet er gandske begroed
Fra høyeste Bierge til nederste Flod
Med Træer og grønneste Lunde,
Paa begge de Sider staaer Birken og groer,
Langs Landet igiennem er Blomster og Floer,
Det smukkest' mand ønske sig kunde.

Petter Dass

Kommunedirektør Hugo Thode Hansen anbefaler planting av gran på 100 dekar av kommunens skogeiendommer. Det er en dårlig idé, både av hensyn til biologisk mangfold, naturinngrep, miljø OG karbonfangst/klimatiltak.

Skogbruksdrift medfører både binding og utslipp av CO 2

I skogen på den nordlige halvkule (boreal skog) er 84 % av karbonet (CO 2 ) lagret i jordsmonnet. Karbonlagring i jord er et resultat av at døde planter, sopp og bakterier ikke brytes ned fullstendig. Etablering av plantefelt innebærer i de fleste tilfeller at eksisterende løvskog blir fjernet. Rydding av skog gir CO 2 -utslipp i flere tiår, spesielt i torvrikt jordsmonn som vi har en god del av langs kysten.

Ved planting av gran vil det i vårt klima ta 30 til 40 år før CO 2 -tapet etter skogryddinga er erstattet i et nytt plantefelt. Granplantasjer har også en påvist negativ klimaeffekt. Vinterstid vil mørke plantefelt absorberer energi fra innkommende stråling, i motsetning til kvite snyflater som reflekterer strålinga (albedoeffekt).

Forskning tyder på at dette i stor grad oppveier effekten av karbonbindinga i nyplantinger. En eventuell positiv effekt av granplanting vil først slå inn etter ca 40 år. Reduksjon av klimagasser til atmosfæren er ei hastesak. Økonomiske ressurser kan følgelig anvendes på klimatiltak som har langt større og raskere effekt enn skogplanting.

Les også

Vil plante 100 dekar skog hvert år: – Feil at gran ikke hører hjemme i Harstad

Etablering av plantefelt er ikke uproblematisk

Som regel skjer planting av gran på områder med mulighet for god tilvekst (god bonitet). Her finner en imidlertid også de stedegne artene som er mest krevende og sårbare. Valget av områder for utplanting av gran kommer derfor ikke sjelden i konflikt med natur- kultur- og næringsinteresser. Særlig er rike vegetasjonstyper i skog (rik furuskog, rik bjørkeskog) og åpne landskapstyper (beite- og slåttemark) sårbare for treslagsskifte og plantinger. Store flater med monokultur (plantefelt) skygger ut og reduserer artsmangfoldet.

Gode beiteområder vil etter hvert bli borte. I forhold til friluftsliv og turistnæring, er ensformige og ugjennomtrengelige plantefelt heller ikke noen bonus. Det er også dokumentert at gran sprer seg langt utenfor plantefeltene.

Bjørk, et naturlig treslag i det nordnorske kystlandskapet

Det er heller tvilsomt at massiv plantefelt med gran har større klimaeffekt enn den nordnorske lauvskogen, som i hovedsak består av bjørk. Rett nok har bjørka lågere volumproduksjon enn gran, men tørrstoffinnholdet (500 kg/m 3 ) er adskillig høgere enn hos gran (380 kg/m 3 ). Alle som har fyrt med begge treslag har erfart dette.

Bjørka feller næringsrikt lauv som inneholder kalk. Dette blir brutt ned av mikroorganismer som påvirker surhetsgraden positivt, pH øker. Undervegetasjonen i bjørkeskogen blir frodig og relativt artsrik.

I forhold til naturlig bjørkeskog er grana nærmest en katastrofe. Skogbunnen er død på grunn av surt og tungt nedbrytbare barnåler, noe som gir skogbunnen et tykt og surt humuslag. Sur råhumus og nedbør sørger for utvasking av næringsstoffene i jorda; jordsmonnet degraderes.

Kilde: Gran - Institutt for biovitenskap (uio.no)

Konklusjon: Planene om massiv planting av gran (også kalt skogreising) på utmarksarealer som Harstad kommune disponerer, er et negativt naturinngrep, et dårlig klimatiltak, og ikke minst, et elendig miljøtiltak!

Les også

Harstadhamn blir en attraktiv bypark: – Grønn lunge med tilgang til sjøen