Gå til sidens hovedinnhold

Grønn politikk for hele regnbuen: Det er på tide å innføre en tredje kjønnskategori

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Alle vil ha med seg «vanlige folk» i år. Men når du spør partiene hvem de definerer som «vanlige folk» får du mange forskjellige svar. Ofte vil det handle om økonomi og klasse, om inntekt, gjeldsgrad og antall barn. Det var i alle fall en overvekt av disse definisjonene da NRK spurte partiene hvordan de definerte «vanlige folk.»

Miljøpartiet De Grønne svarte at «det er vanlig å være unik». Gjennomsnittsnorsken er såpass sjelden at du skal slite godt med å finne hen. Derfor har vi som parti jobba hardt for å utvikle god, utfyllende og treffsikker politikk som speiler at vi er en befolkning av unike individer. Det har vi blant annet fått en sekser på terningen for av Foreningen Fri i deres velgerguide.

Vi er en mangfoldig nasjon – og det skal vi være stolte av.

Denne uka markerer vi Pride her i Harstad. Ei hel uke med fokus på nettopp det å være stolt av seg selv, tørre å vise hvem du er og samtidig kreve at samfunnet aksepterer og godtar deg som du er. Det er rart å tenke på at det bare er tre år siden Pride ble arrangert i Harstad for første gang, med brask og bram. Heldigvis har arrangementet spredt seg fra de store byene og ut til både småbyer, tettsteder og bygda. Pride er en fargerik motvekt til vår nære historie hva gjelder måten vi har behandlet mennesker som bryter kjønns- og seksualitetsnormene. I tillegg er Pride en viktig arena som skaper både møteplasser og rom for kunnskapsutveksling, og en sterk bidragsyter til å normalisere kjønns- og seksualitetsmangfoldet som eksisterer blant menneskene.

Selv om vi har kommet langt, er det enda mye å jobbe for. En ny undersøkelse fra Bufdir bekrefter at det står dårligere til med psykisk helse og levekår blant skeive – spesielt blant bifile og transpersoner. Disse to gruppene opplever mer diskrimering, dårligere arbeidsevne, mer ensomhet og større risiko for overgrep enn homofile og lesbiske – for å nevne noe. Selvmordsraten (inkludert selvmordsforsøk) blant transpersoner er også bekymringsfull, men det positive er at den faller drastisk etter behandling. Derfor er det utrolig viktig at vi sikrer et godt desentralisert behandlingstilbud til transpersoner, i by og i bygd, og forsterker arbeidet mot hatkriminalitet i politiet. Her trengs både kompetanseheving og mer ressurser til å følge opp straffesaker. Ingen skal oppleve vold fordi er trans, bifil, homofil, lesbisk eller ikke-binær og normbrytende.

Fram til 2016 måtte transpersoner som ønsket nytt juridisk kjønn sterilisere seg. Inngrepene var store og ikke medisinsk begrunnet, og anses i dag som et overgrep. Vi mener regjeringen må gi en uforbeholden unnskyldning til de hundrevis som fram til 2016 følte seg presset til å gjennomføre disse operasjonene, og tilby ofrene erstatning.

Et annet viktig punkt for MDG er å få på plass et forbud mot «homoterapi», også kjent som konverteringsterapi. Dett er en form for «terapi» som gjerne tilbys i religiøse miljøer for å «kurere homofili». I sin verste form kan denne formen for terapi sammenlignes med tortur – og effekten er ikke-eksisterende. Homofil er ikke en sykdom du kan kan eller skal kureres for. MDG ønsker å forby konverteringsterapi, og mener – i motsetning til regjeringens høringsforslag – at også unge under 16 år skal ha lovens beskyttelse fra slike «terapi»-metoder.

De av oss som ikke identifiserer seg som gutt eller jente skal også bli hørt, sett og akseptert. Derfor er det på tide å innføre en tredje juridisk kjønnskategori. For flertallet av oss betyr denne endringa lite eller ingenting – men for de det gjelder betyr det mye. I det hele tatt handler likestilling- og inkluderingspolitikk om at storsamfunnet må gi minoriteter de samme rettighetene de sjøl har og tar for gitt – og det gjelder også kjønns- og seksualitetsminoriteter. Det fine med rettigheter er at det ikke en begrensa ressurs. Andres rettigheter kommer ikke på bekostning av dine.

Den grønne politikken for LHBT+ handler i stor grad om å sikre og utvide rettigheter, og gjøre det lettere å være alle nyanser av skeiv. Da er kunnskap og kompetansen om kjønnsrelasjoner og seksualitetsmangfold blant oss alle viktig, men kanskje særlig viktig for de av oss som jobber i helse- og omsorgstjenestene og i barnehage, skole og med barn og unge generelt.

Å sikre kjønnsnøytrale toaletter på nye skolebygg og i offentlige institusjoner, eller oppheve forbudet mot at homofile kan gi blod, er to konkrete eksempler på hvordan samfunnet enda gjør det vanskelig å bryte med kjønnsnormene – og diskriminerer homofile basert på legning, ikke på helsetilstand eller livsførsel. Det er også to ting det er enkelt å gjøre noe med. Det vil MDG.

Så må vi også evne å se verden utafor Norge. Den globale situasjonen til LHBT+-samfunnet er veldig varierende. Mange lever i land der det er forbudt å være homofil, og i verste fall kan man risikere fysisk avstraffelse og døden. Foruten om å støtte opp om organisasjoner som jobber for skeives rettigheter i land der disse er få eller fraværende, med både økonomisk bistand og med kunnskap og kompetanse, må vi også ta hensyn til legning når vi behandler asylsøknader. I tillegg må vi sikre skeives rettigheter og muligheter til å søke asyl i Norge, gjennom å styrke kompetansen om LHBTI+ hos utlendingsforvaltninga.

Å elske er en menneskerett, sier vi gjerne.

Det krever at vi følger opp i praktisk politikk. Er du opptatt av LHBT+-spørsmål kan du trygt stemme Miljøpartiet De Grønne i årets stortingsvalg. Kanskje får vi til og med gjennomslag for forslaget vårt om å heise regnbueflagget – selve symbolet for inkludering, menneskelig mangfold og retten til å elske den du vil - på Stortingets flaggstang i løpet av de neste fire årene?

Stem for regnbuen i dag – og Happy Pride, Harstad!