Gå til sidens hovedinnhold

Håkon ble plutselig realitystjerne i Korea: – Der er Norge et eventyrland

Håkon Aune skulle egentlig være i Korea i seks måneder i forbindelse med research til masteroppgaven. Sju år senere er han fremdeles i landet.

Håkon vokste opp på Grytøya, men livet ute i distriktet passet ikke han. Han lengtet etter en by. En plass hvor det var flere mennesker. Hvor det var liv og røre døgnet rundt. Da han flyttet til Harstad for å gå videregående skole, oppdaget han at Harstad heller ikke var stor nok for han. Ikke engang Bergen oppfylte hans ønsker. Nå bor han i storbymetropolen Seoul. Der føler han seg hjemme.

– Jeg føler meg trygg når jeg har mange mennesker rundt meg. Jeg ønsker ikke å bo en plass hvor det er langt mellom husene. Det er i storbyen jeg føler meg hjemme. Her kan jeg være akkurat den personen jeg vil. Det er så utrolig mange personer her. Hvis jeg ikke ønsker å skille meg ut så kan jeg det.

Håkon forteller bråket i storbyen er noe man raskt blir vant til, og etterhvert ligger bråket kun som hvit lyd i bakgrunnen, og det er først når det er helt stille man reagere.

– Av og til savner jeg en skikkelig telttur, eller å komme meg på fjellet, men det finnes muligheter for det her også. Naturen er bare en togreise unna.

Les også

Lanserer samisk klesmerke fra Harstad: – Ønsker å formidle viktig kulturarv

Dro til Korea for å skrive masteroppgaven

Det var masteroppgaven som sendte Håkon til Korea. I løpet av studietiden reiste han mye rundt i Øst-Asia. Han opplevde Kina, og jobbet en stund som lærer i Kambodsja, men det var forholdet mellom Nord- og Sør-Korea som fattet hans interesse.

– I media kan man lese om alle flyktningene som kommer seg over grensa. Det som det ikke er noe snakk om er alle, som etter å ha bodd en stund i Sør-Korea velger å vende tilbake til hjemlandet i Nord. Hvorfor velger de å returnere var det jeg ville finne ut av.

Etter å ha diskutert temaet med professoren sin i Bergen, reiste Håkon til Seoul. Planen var å være der i seks måneder. De første tre månedene skulle gå til språkundervisning og bygge nettverk.

Les også

Harstadværingen var sjenert som liten: I dag lærer Torkel folk i 140 land å bli tryggere på seg selv

Problemer med språket

Språket viste seg å være vanskeligere enn han først hadde trodd. I sitt opphold i Kina hadde Håkon lært en del mandarin, men det var stor forskjell på de to språkene. Både uttale og grammatikk. De fire timene undervisning han hadde om dagen var ikke nok. For å skaffe seg flere venner, og bli tvungen til å prate koreansk begynte Håkon å trene den koreanske kampsporten Taekwondo på universitetet.

– Jeg har god erfaring med kampsporten. Jeg startet med Taekwondo på videregående, og trente gjennom hele studietiden, så jeg fant meg fort til rette i kampsportmiljøet. Faktisk var de så fornøyde med egenskapene mine at etter kun kort tid, endte jeg opp som trener mine medstudenter. Det ga meg ekstra motivasjon til å lære språket.

Det tok ikke lange tiden før media fikk nyss om den blåøyde skandinaven som trente koreanere i deres egen kampkunst. De kontaktet han og ville gjøre et lite stunt sammen med han.

– Sør-Korea har et eget oppvisningsteam som reiser rundt i hele verden for å reklamere for kampkunsten. Jeg fikk gleden av å trene sammen med dem i fjorten dager. Sammen med dem viste jeg frem Taekwondo på nasjonal tv. De er helt fantastiske mennesker, og det var en ære å få trene sammen med dem.

Det tok ikke lange tiden før media fikk nyss om den blåøyde skandinaven som trente koreanere i deres egen kampkunst.

Det ble 14 heftige treningsdager sammen med Sør-Koreas demoteam før Håkon kom på landsdekkende tv.

Dette ble den første, av mange tv-opptredener for Håkon.

Oppvisningen på tv gjorde at flere fikk øynene opp for harstadværingen. Han har vært med i flere koreanske reklamefilmer og oversatt norske folkeeventyr til koreansk og fremført de på radio. Det som virkelig gjorde han til kjendis var da han deltok i realityprogrammet «Velkommen, første gang i Korea?» Episodene Håkon var med i kan du se tekstet på engelsk her.

– Hele konseptet er at utlendinger inviterer tre venner som ikke har vært i landet før. Et filmteam følger dem fra de ankommer flyplassen, og alt de opplever i landet. Noe av tiden var jeg sammen med dem, men de måtte også klare seg i storbyen uten meg.

Kultursjokk

Sammen med fire andre programledere kommenterte Håkon hvordan det var å være guide for kompisene, og hvordan de klarte seg når han ikke var til stede.

– For mange er det skikkelig kultursjokk å komme til et Korea. Våre største byer kan ikke måle seg med Seoul. Maten og språket er helt annerledes noe som kan skape komiske situasjoner. Bare det å finne frem på T-banestasjonene kan være en utfordring. I tillegg er koreanerne utrolig stolte av landet sitt, og elsker å se reaksjonen til utlendinger som er på besøk. Det er nok grunnen til at dette programmet er kjempepopulært.

Ifølge Håkon ser koreanere på Norge som et eventyrland. Det eneste de vet om landet er at vi har laks, makrell og Ole Gunnar Solskjær. Det endte opp med at programmene om Håkon og hans tre kompiser ble det mest sette i serien. Noe som gjorde at det ble enda flere oppdrag på Håkon.

– I månedene etter programmet ble jeg gjenkjent overalt hvor jeg gikk, og mange kom opp til meg å ville ha en selfie. Jeg har også fått meg manager som tar seg av oppdragene mine. Jeg har også vært med på et annet realityprogram hvor jeg var nødt til å bo hjemme hos en av de store stjernene. Noe som var veldig moro.

Selger IT-tjenester til Europa

Selv om Håkon har vært å se på tv, forteller han at det bare er en hobby, og han har ikke tenkt å satse på en tv-karriere. Jobben hans gjør at han har mulighet til å styre arbeidsdagen sin, og delta på et og annet tv-oppdrag.

– Jeg har vært med nesten fra begynnelsen av en IT-bedrift som heter Hyperconnect. Siden oppstart har bedriften vært med på utviklingen av mange forskjellige apper innen chatting, dating og kunstig intelligens. De startet opp i 2013, og jeg begynte der i 2017. Da jeg ble ansatt var vi rundt 100 ansatte. I dag er vi 400, og selskapet ble nettopp kjøpt opp av Matchgroup, firmaet som eier Tinder.

Les også

Stine og Jørgen valgte å kjøpe eldre hus over nytt: – Hadde fått betraktelig mindre for den summen

Håkon har jobbet seg opp i bedriften, og er nå teamleder for markedsavdelingen for Nord-Europa.

– Det er et stort ansvar. Selskapet ble nylig solgt for to milliarder dollar, så det er ikke et lite tøyseselskap. Det er en helt annen jobbkultur i landet, og det er mye mer press på de ansatte enn det er i Norge. Her er det helt normalt å jobbe 50-60 timer i uken. Her er det mye mer konkurranse og alle, både på skole og i arbeidslivet jobber som om livet var avhengig av det. Det har dessverre ført til at selvmordsraten er høy. Det er mange som ikke klarer det presset som samfunnet krever.

– Heldigvis er det ikke sånn på kontoret vårt. Selv om det forventes mye av deg som ansatt, jobber ikke vi så lange dager og har mange individuelle friheter du ikke har i mer tradisjonelle selskaper.

Hentet inspirasjon fra Heggen videregående

Som leder har Håkon mye press på seg, og han har tenkt mye på hvordan type leder han vil være. Svaret fikk han da mimret om tiden som elev i Harstad.

– Klassen jeg gikk i på Heggen var nok ikke den enkleste å ha med og gjøre. Vi hadde en lærer som jeg så opp til. Hvordan han klarte å holde kustus på oss var helt fantastisk. Han tillot humor, og at vi var selvstendige individ. Han var tøff, men rettferdig. Han kunne få det stille i klassen med kun et blikk.

Les også

Regina (30) lager sin første kortfilm: – Skal løfte fram politikk, punk og poesi

Opplever hverdagsrasisme

Selv om Håkon har funnet seg til rette, er det ikke bestandig like lett å være norsk i Korea. Koreanerne er et stolt folkeslag, og hverdagsrasisme er noe han opplever innimellom.

– Som hvit nordmann har jeg sluppet billig unna, men noen ganger så opplever jeg at koreanere ser ned på utlendinger. Enkelte butikker og restauranter har skilt hvor det står at utlendinger ikke er velkomne. Da det skjedde et smitteutbrudd på en fabrikk, hvor det jobber mange utlendinger fant regjeringen ut at alle utlendinger måtte teste seg. Det spilte ingen rolle hvor lenge de hadde vært i landet. De koreanske som jobbet på samme fabrikk slapp å teste seg.

Siden han kom til landet har han prøvd å få seg en tur i året hjem til Norge. Det er få ting han savner, men den norske maten er en av tingene. Salt lakris, geitost og godt kjøttpålegg er det som står øverst på ønskelisten når han er hjemme.

– Jeg hadde litt hjemlengsel i starten, men mye av grunnen var at foreldrene mine ikke visste så mye om landet jeg hadde bosatt meg i. Da de kom på besøk, fikk jeg vist dem alt som landet har å by på. De fikk se at jeg hadde det som plommen i egget, og de ble mer trygg på at sønnen deres hadde alt han trengte. Det hjalp på min egen hjemlengsel. Nå er vi ikke avhengig av datamaskin og skype for å ringe med video. Det har også hjulpet.

Få har råd til å eie leilighet

Å kjøpe seg leilighet er ekstremt dyrt, og i Korea fungerer leiemarkedet på en helt annen måte enn i Norge. Leiligheten til Håkon er på 20 kvadrat, og den betaler han rundt fem tusen kroner for i måneden. Depositumet derimot var på 100.000 kroner.

– Det er veldig få som har råd til å kjøpe bolig her. Det mange utleiere gjør er at de i stedet tar skyhøye depositum. Det er helt normalt å betale to millioner i depositum. Da får du leie så lenge du vil, uten å betale leie. Utleier investerer pengene, og tjener mer på det enn å ta leie. Pengene får du tilbake når du flytter.

Selve Seoul har rundt 10 millioner innbyggere. Hvis du legger til området rundt selve bykjernen er det til sammen 25 millioner mennesker, og er verdens nest mest befolkede urbane område. Selv med fullstappet kollektivtransport, og ingen mulighet til sosial distansering har Håkon aldri følt at det har vært noe risiko for koronasmitte.

– Alle går med munnbind. Absolutt alle. Med en gang du forlater leiligheten tar du på munnbindet. På alle uteplasser, restauranter og butikker er du nødt til å registrere deg. Med en gang det har oppstått smitte, har smittesporingen vært raskt ute å isolert alle som har vært i nærheten av den smittede. Det har vært utrolig lite smitte, så jeg har følt meg trygg hele tiden.

Usikker på fremtiden

Hva fremtiden bringer er Håkon usikker på. Taekwon-doen er byttet ut med boksing, scubadykking og fridykking.

– Hvor jeg er om 10-15 år er vanskelig å si, men inntil videre blir jeg i Asia. Nå skal jeg besøke banken å høre hvor stort lån jeg kan få. Jeg føler jeg trenger en litt større leilighet. Selv om vi har hatt lite smitte har det vært mye hjemmekontor, og jeg trenger en bolig hvor jeg kan ha et kontor, ikke bare en sofa og sofabord.

– Kjærligheten har jeg ikke funnet her borte enda. En kollega av meg, som er fra Europa har forlovet seg med en koreansk dame, og det er visst ikke bare å bli akseptert av svigerfamilien, men vi får se hva som skjer i framtida.