Gå til sidens hovedinnhold

Harstad, den grå byen

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Sakte men sikkert er Harstad i ferd med å bli en grå by. Som Agnes Moksnes i NRK sier det: «En stille sorg brer seg utover landet – grått!» I sentrum har det de seneste årene blitt gjort en flott jobb med å ruste opp både torget og arealene mot sjøfronten. En ting mangler i byen: Farger!! Torget framstår nå nærmest helgrått med noen få hederlige unntak som gamle Harstad sparebank og Hoelgården.

Bysenteret / Bothnergården fremstår nå nærmest dyster. For noen tiår siden var den lys blå, senere gul, nå helgrå. Bothnerhjørnet definerer mye av byens sjel, og bygningene rundt torget er offentlige fasader. Da skulle man tro at det å ha en plan for fargebruk er like viktig som andre lover og regler gårdeierne må forholde seg til.

Oppover Storgata er også eksemplene mange: Arbeidersamfunnet, Harstad Tidende-bygget og Bakkeligården som tidligere hadde farger i rødt og blått, fremstår nå i pregløse gråfarger.

Personlig tror jeg farger og utemiljø har en del å si for bunnlinja til de forretningene som har tilhold innenfor veggene. Det er godt belagt i fargeforskning at grått er den fargen som gir oss mennesker minst. Farger har mye å si for kjøpelyst, og er noe produktdesignere bruker bevisst. Gå inn i en matvareforretning å se hvordan produsentene konkurrerer i både form og farger. Når så du sist en grå kaviartube, eller melkepakke? Da er det merkelig at dette fargespråket ikke gir seg noen utslag på utsiden av forretningene. Eksemplene ser vi tydelig i Kanebogen, der samtlige nye forretningsbygg har valgt fargen som ikke finnes i regnbuen. Kanebogen senter som mest av alt ligner Trumps mur mot Mexico, er selvfølgelig grått i samspill med treverk som etter hvert også begynner å bli grått, og det nye, omstridte bygget til XL bygg, samt det nye Kiwi-bygget er grått.

Denne mangelen på kreativitet innenfor fargebruk har etter hvert smittet over på oss huseiere. I en samtale med innehaveren av byens spesialforretning innenfor maling og farger, kom det fram at de ikke lenger hjelper kundene med å finne den rette fargen på bolighusene, men oftest med å finne den rette gråtonen! Hvis man først begynner å legge merke til det er det påfallende mange av oss som velger grått både på husene, bilene og i stuene våre. Sjøl er jeg et godt eksempel: Huset gråbeige, bilen mørk grå - og når håret også er grått, ja så da blir det jo ganske helgrått.

Gledelig er det derfor at elever på Heggen har engasjert seg i fargebruken i byen vår. De har skrevet en forskningsrapport med tittelen: Fargebruk i byutvikling. Den er verd å lese både for politikere, byplanleggere og gårdeiere. Det lover godt for framtida! Arkitektopprøret som har fått stor oppmerksomhet nasjonalt, gir også bud om at folk ikke lenger finner seg i kalde grå fasader i stål og betong.

Å gjøre byen vår mer fargerik og spennende koster lite i kroner og øre, men vi trenger oppmerksomhet rundt dette fra våre politikere og fagetater, og vi trenger større bevissthet blant gårdeiere og utbyggere. I plan og bygningsloven finnes en paragraf som brukes altfor sjelden: Skjønnhetsparagrafen! Her legges det vekt på at nye bygg skal prosjekteres slik at de innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og for omgivelsene. Vi harstadværinger fortjener også en kritisk presse som tør å sette vårt felles visuelle miljø på dagsorden i stedet for å gjengi utbyggernes planer for byutvikling ukritisk!

Til slutt et par lyspunkter: Gamle Grand har nå fått sin opprinnelige lakserøde farge tilbake og nyoppussede Brygga Gjestehus i Magnus gate i gult og blått lyser opp i omgivelsene. Kanskje vil flere følge etter?

I vårt klima med snø og vinter halve året er gode farger på bygningene rundt oss avgjørende for vår trivsel og sinnets munterhet.