meninger
En undersøkelse blant vanlige russere i november 2022 viste en økende motstand mot Putins krig i Ukraina. «Sjokkmålingen», som den ble kalt, gir likevel i seg selv liten grunn til å forvente en massiv folkeopinion som går ut på gatene og protesterer.
Surveyen var bare en av mange, og resultatene fra ulike byråer har variert betydelig.
Vel så viktig er det trolig at internasjonale spørreundersøkelser foretatt fra 1990-årene og framover mot våre dager tyder på at en militant form for nasjonalisme står sterkt i den russiske befolkningen. En høyere prosentandel enn i de fleste andre nasjoner mener at de er personlig forpliktet til å slutte lojalt opp om sitt land, også når det handler galt.
At «blind» patriotisme er så utbredt i Russland, gjør det mindre sannsynlig at den hittil så populære Putin mister flertallets støtte på grunn av krigen.
Kan krigen ta slutt?
Nå ved inngangen til et nytt år spør mange i Vesten seg hvordan krigen kan ta slutt.
- En forhandlingsløsning basert på at de nåværende frontlinjene «fryses», i praksis til ensidig fordel for Russland, virker umulig, ettersom det ville innebære å la angrepskrig lønne seg.
- Et eventuelt militært nederlag for Russland ligger langt frem i tid. Landet har ressurser til å fortsette krigføringen i årevis. Putin kan ennå mobilisere millioner av nye soldater, og trenger som diktator ikke å ta hensyn til de store tapene den russiske hæren allerede har lidd.
- En tredje mulig årsak til at krigen avsluttes er at de økonomiske sanksjonene iverksatt av USA og EU rammer Russland tilstrekkelig hardt. Heller ikke en slik utgang på krigen virker så langt sannsynlig. Olje- og gassinntektene til Russland er fortsatt betydelige. Landet er foruten å ha store naturressurser også selvforsynt med mange varer. Og sanksjonene kan til dels omgås, for eksempel ved at importvarer fraktes inn via tredjeland, som Tyrkia. Det velinformerte tidsskriftet «The Economist» konstaterte forleden at den russiske økonomien gjorde det langt bedre i 2022 enn forventet.
Hva så med intern opposisjon i Russland, kan det gi håp om en slutt på krigen?
Meningsmålingen offentliggjort i vestlige medier tidlig i desember vakte stor oppmerksomhet. Funnene, som angivelig var forsøkt holdt hemmelige av Kreml, ble mottatt som en gledelig nyhet fordi de tydet på et markant fall i vanlige russeres oppslutning om krigføringen. Mens en serie målinger publisert sommeren og høsten 2022 viste et stabilt flertall, på inntil 80 prosent, for å beholde de russiske styrkene i nabolandet, var det i den mye omtalte målingen mot slutten av året bare én av fire spurte som ville fortsette krigen mot Ukraina.
I Nord-Norge levde vi tettere på tyskerne. Det førte til både kjærlighet og innbitt motstandsarbeid
Forholdene i dagens autoritært styrte Russland gjør at resultatene fra enhver spørreundersøkelse som gjennomføres der, er forbundet med usikkerhet. De metodiske feilkildene er mange. Spørsmålene om krigen er blitt formulert på ulike måter, og svaralternativene som gis, varierer. Mange vil under omstendighetene dessuten være skeptisk til å svare på spørsmål i en survey, noe som gjør det vanskelig å oppnå representative utvalg. Vi kan heller ikke vite om russere som deltar i spørreundersøkelser, svarer oppriktig. Det er derfor vanskelig å danne seg et pålitelig bilde av hva det russiske folk mener om krigføringen.
Populære Putin
Hvis vi forutsetter at grunnleggende holdninger i et lands befolkning oppviser en viss stabilitet over tid kan vi likevel finne noen holdepunkter i surveydata fra tidligere år, inkludert data innhentet lenge før Putins antivestlige vending i 2007-2008. Avisen Washington Post har gjennomgått intervjudata fra International Social Survey Programme (ISSP) og World Values Survey (WVS) gjennom mer enn to tiår, og har brukt dem til å sammenligne nasjonalistiske holdninger i Russland med de som er funnet i andre europeiske land, USA og Japan.
For å kunne forske på fenomener som nasjonalisme og patriotisme, må begrepene gis et konkret innhold. Det er i undersøkelser vanlig å skille mellom «godartet» og «blind» patriotisme. Den første, stort sett harmløse formen kommer til uttrykk ved at en er stolt av, og glad i sitt land. Den andre varianten kjennetegnes derimot av blind og ukritisk lojalitet mot landet en selv er innbygger av. De som sier seg helt enig i at en bør støtte sitt land selv om det handler galt, kommer i den kategorien. Det samme gjelder de som mener at deres eget land bør fremme sine interesser selv når det fører til konflikt med andre nasjoner.
Borge anmelder Bygdnes' nye bok: – Velskrevet, kan trygt anbefales
I internasjonale spørreundersøkelser både i 1995, 2003 og 2013 fremstår russerne konsekvent som mer preget av «blind» patriotisme enn deltakere fra andre land. Svarene fra Russland skilte seg også ut ved at flere var villige til å betale mer skatt for å finansiere økte militærutgifter. Samtidig var flere tilbøyelig til å prioritere et sterkt nasjonalt forsvar i stedet for økonomisk vekst, økt frihet eller miljøhensyn. En større andel av befolkningen enn i de fleste andre nasjoner oppga altså i praksis at de var villige til å gå ned i levestandard hvis det kunne fremme deres eget lands militære interesser.
Som alle vet, har det i flere omganger vært demonstrasjoner mot krigen i Russland, men den folkelige oppslutningen om dem har vært liten, sett i forhold til at landet har 140 millioner innbyggere. Frykten for å bli arrestert og straffet er selvsagt noe av forklaringen. Men vel så viktig er sannsynligvis Putins personlige popularitet, som like før invasjonen 24. februar 2022 steg til nye høyder. Hele 71 prosent av de spurte mente da at han gjorde en god jobb. Eldre, internasjonale surveydata gir, som vist overfor, enda en mulig forklaring på at relativt få russere hittil har tatt til motmæle mot krigen.
Her står Russlands utenriksminister på toppen av et tak i Harstad. Hva skjedde med deg, Sergej?
Borge om Putin, fake news og Cold Response: – Vi må også avskrekke, vise hva vi er kapable til