SSBs prognose frem mot 2050 understreker behovet for at vi politikere har mye å ta tak i – spesielt innen helse- og omsorgssektoren i kommunen. Varaordfører Espen Ludviksen sier «det må brukes mer penger på teknologi, sykehjem og sykehus og det må skaffes flere ansatte. Satsing på universitetet og sykepleierutdanning i byen må fortsette for å gjøre dette mulig». Alt dette er vi i Høyre enig i – spørsmålet er hvordan de styrende partiene i Harstad mener alt dette skal gjennomføres. Harstad Høyre har flere tanker om hvordan vi kan møte framtidens tjenestebehov og hvor det offentlige ikke står alene om å levere på framtidens utfordringer og krav.

Velferdsteknologi er vel og bra, men det løser ikke alt; det er de menneskelige ressursene som er den største og viktigste innsatsfaktoren innen helse- og omsorgssektoren. Det er ikke bare sykepleiere vi må tiltrekke oss. Vernepleiere og helsefagarbeidere er også nøkkelfaktorer for å løse utfordringene. Harstad kommune har en samarbeidsavtale med UiT som vi ikke kjenner detaljene i. Hvordan, og når skal avtalen føre til konkrete tiltak? Vi mener Harstad kommune må «gjøre seg lekker» for studentene for å tiltrekke seg dem som ikke tidligere har vært i Harstad, eller landsdelen for den saks skyld. Hvordan blir disse tatt imot når de har praksisplass i kommunen? Og hvordan blir de fulgt opp etterpå? Dessverre har vi fått eksempler på at det er en del å gå på innenfor dette området i forhold til andre kommuner - og dette MÅ tas tak i. Det må ikke være den minste tvil om at de er ønsket som fremtidige arbeidstakere i kommunen vår!

De økonomiske utfordringene som vi står foran, krever også nye løsninger. Alle gode krefter må bidra, og det synes ganske klart at offentlige budsjetter vil bli utfordret med innstramminger de neste årene. Offentlig pengebruk i «gode tider» har dessverre den bieffekt at etterspørselen blir større enn tilbudet og prisene øker. Dette gjelder også for arbeidsmarkedet og vi ser allerede nå at det nærmest er umulig å få tak i nødvendig arbeidskraft innen de fleste sektorer. Offentlige investeringer knyttet til nødvendig infrastruktur innen helse- og omsorgssektoren vil bli satt på prøve i løpet av svært kort tid. Innovasjon og utvikling må skje ved involvering av privat kapital, ansatte i private firma, gründere og miljøer som ønsker å delta i utviklingen av fremtidens velferdsstat.

Harstad kommune bruker 100 millioner kroner mer hvert år på helse og omsorg, enn eksempelvis Alta og Narvik kommune. Vi har hvert år et overforbruk på 30 millioner i forhold til eget budsjett. Vi har ennå ikke sett noen forslag fra Ap, Sp, SV, V og Krf på hvordan de skal løse denne økonomiske utfordringen. Vi skal visst vente på den nye planen for helse, velferd og omsorg som er ferdig neste vår. Vel, vi har en gjeldende plan som ble utarbeidet i 2011; har noen av de ledende partiene lest eller fulgt denne planen alle disse årene? Vi er nødt til å gå inn i detaljene i driften av tjenestene for å gjøre endringer og finne de gode løsningene som kan ta oss i riktig retning.

Vi møter utfordringer som kommunen ikke kan løse alene. Men de styrende partiene i Harstad nekter å planlegge for annet enn kommunal drift av helse- og omsorgstjenestene (bortsett fra BPA-tjenester - brukerstyrt personlig assistanse). Hvordan skal vi da få til innovasjon og samarbeid på tvers av fagfelt? Fremtiden må planlegges nå og vi må sette i gang arbeidet med å få til innovative helse- og omsorgstjenester. Det haster! For å lykkes må vi ta i bruk alle gode krefter i samfunnet; frivillighet, sosiale entreprenører, gründere og private tjenester i samarbeid med kommunen. Tenk for et spennende og innovativt mangfold av tjenester det kan bli!