Nylig ble helserekrutter i regionen feiret med kake, taler og fest. Dette er menn og kvinner som nå går gjennom et komprimert utdanningsløp frem mot fagbrev som helsefagarbeider – arbeidskraft som alle kommuner i landet sårt ønsker seg, skriver Harstad kommune i en pressemelding.

– I fremtiden vil mangelen på helse- og omsorgsarbeidere være en av våre største utfordringer. Satsingene Menn i helse, kvinner i helse og PREPP gir oss nye fagarbeidere og gir rekruttene en gylden mulighet.

Det sa ordfører i Harstad, Kari-Anne Opsal på markeringen.

– Det er svært gledelig at vi i dag kan feire to kull med helserekrutter her i regionen, og at vi har de første i landet som har startet et forberedende kurs, la hun til.

Også statsforvalter Elisabeth Vik Aspaker deltok, og var opptatt av den demografiske utviklingen vi står foran, og hvor betydningsfulle disse fremtidige helsefagarbeidere er.

Menn mellom 25-55, men også kvinner

Siden oppstarten i Trondheim i 2010 har Menn i helse vokst i omfang og innhold. Troms og Finnmark ble første gang med i 2021, og har nå sine første kull på videregående nivå. Renate Salangli er fylkeskoordinator for Menn i helse Troms, og hadde gleden av å endelig kunne feire begge kullene, etter en tid med koronabegrensninger.

– Målgruppen er menn mellom 25 – 55 år som mottar egnet ytelse fra Nav. Satsingen er et tverrdepartementalt prosjekt hvor både rekruttering til helsesektoren, tilbakeføring til arbeidslivet og økt mangfold er gevinster. Siden Harstad kommune også trenger kvinnelige helsefagarbeidere, har Menn i helse også rekruttert kvinner til prosjektet, sier Salangli.

Først i landet

Det ble også markert at tre kvinner nå starter et forberedende program som skal kvalifisere til å starte på det komprimerte utdanningsløpet. Disse er de første i landet som går gjennom et slikt program, og er en viktig integreringsfaktor, der språk er en essensiell del av forberedelsene.

– Vi erfarer at det er et stort rekrutteringspotensial i gruppen innvandrere med svake norskferdigheter, og i fem kommuner har vi startet opp et pilotprosjekt der innvandrere tilbys et forberedende år med søkelys på å lære norsk, helse-norsk, ha undervisning i fellesfag og ha praksis i kommunen, sier Salangli.

Samra Ibrahim, Manal Ahmed og Ronalyn Taboso er de første i landet som starter på dette løpet.

Etter Prepp-året skal deltakerne ha blitt så god i norsk at de kan starte opp i det ordinære programmet.

– Suksess

– 92 prosent av deltakerne som har tatt fagbrev gjennom Menn i helse har en relevant jobb de kan leve av og mottar ikke lenger ytelser fra NAV. Flertallet av disse har stått utenfor arbeidslivet i en lengre periode. Det forsterker måloppnåelsen, sier Salangli i pressemeldingen.

Ellen Johnsen er leder for Olavsgården i Harstad.

– Den største utfordringa vi har er rekruttering. Det er for få unge som skal ut i arbeid til å dekke det behovet vi har innen helse og omsorg. Vi er helt avhengig av fagfolk med rett kompetanse. Vakante stillinger, få kvalifiserte fagfolk i enhetene og mangel på godt kvalifiserte kolleger er en trussel for hele tjenesten. Det skaper stor slitasje på de ansatte vi har, og puslespillet med å kvalitetssikre tjenesten døgnet rundt, år etter år er utmattende, sier hun.

Derfor er behovet stort for å finne nye utdanningsløp som leder til et fagbrev.

– I Harstad utdanner vi både til fagbrev i helsefag og bachelor i sykepleie og vernepleie samt master utdanning på ulike områder som er retta mot jobb i helsesektoren. Til tross for dette ser vi et skrikende behov for flere fagfolk. Her er Menn- og Kvinner i helse samt Prepp til helse vår nye utdanningsvei som vil lede til et fagbrev, høyt skattet. Disse helserekruttene vil ikke ha vansker med å få seg jobb. De vil være attraktive både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten, mener Johnsen.

Skaper vinnere

Hun mener støtten og veiledninga under hele utdanningsløpet av koordinatorer, lærere, veiledere og helseinstitusjoner er et kinderegg både for helserekruttene og for kommunen.

– Dette utdanningsløpet er et velsignet tilskudd til de øvrige tradisjonelle. Vi får en unik mulighet til å være med å forme gode, nye fagfolk som med tiden forhåpentligvis vil bli våre nye kolleger. Og vi får et påfyll av menn inn i tradisjonelle kvinneyrker. Det vil alle være tjent med. Vi vet av erfaring at det også kan ha betydning for et høyere lønnsnivå. Flere menn inn i kvinnedominerte yrker er uten unntak positivt.

– I et integreringsperspektiv vil denne utdanningsveien kunne være en gullbillett inn i arbeidslivet, til fast jobb, 100 prosent stilling og en stabil inntekt. Vi behøver alle menn og kvinner vi kan få inn i helse og omsorgsyrkene. Å få være med å skape vinnere er et privilegium, sier Johnsen.