Tirsdag kveld foreslo regjeringen tvungen lønnsnemnd. Dermed er den langvarige lærerstreiken avsluttet.

– Partene har dessverre ikke funnet en løsning på konflikten. Streiken fører nå til alvorlige samfunnsmessige konsekvenser for barn og unge, sa arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.

Dermed bar det tilbake til skolen allerede onsdag morgen. Elevene ved Stangnes Rå videregående skole, cirka 450 i tallet på Stangnes, møtte opp i gymsalen. Her ble de ønsket velkommen av Britt Karin Hansen, assisterende rektor.

– Det har vært en merkelig tid siden første skoledag 22. august. De fleste av dere har ikke vært på skolen. Så dette er en ny første skoledag for mange. For oss som har vært på jobb, har det vært veldig stille. Det har nesten ikke vært elever her, og veldig få lærere. Og hva er en skole uten det? Dette er en kjempefin dag for oss alle, sa Hansen.

– Det skjedde fort i går, plutselig var streiken over. Da måtte dere frem med sekken, legge dere til vanlig tid. Kanskje det var tungt å få sove, og å stå opp. Mange av dere har nok første skoledag-sommerfugler i magen. Spesielt for dere som starter på første året, skal dere føle på at mye er nytt, og det blir kanskje litt stress. Noen tenker på alt dere skulle ha lært. Det tenker nok også lærerne på, hvordan skal vi få lært elevene alt de trenger. Heldigvis er det veldig mye lengre tid fremfor oss enn det som er bak oss, sa Britt Karin Hansen.

Driftige gutter tilbake på skolebenken: – Sov ikke veldig godt i natt

Hun sier at ingen på skolen forventer full trøkk fra første time, og snart er det høstferie. Det viktigste nå, er at elevene blir kjent med hverandre, å komme i gang med rutiner, slippe ned skuldrene, få informasjon og bli trygg på skolen.

– Vi ønsker at dere skal føle at dere mestrer å være her og mestrer skolehverdagen, at dere får møte og bli kjent med medelever. Husk verdiene: Vær raus, inkluder, vær venn og vær åpen. Si til en medelev «kom og sitt sammen med meg.» Da kan alle få et fint skoleår.

Tvungen lønnsnemnd

  • Når det er streik må samfunnet og berørte parter i utgangspunktet tåle de ulemper arbeidskonflikten fører med seg.
  • Hvis det er fare for liv og helse eller det er andre tungtveiende samfunnsmessige grunner, kan myndighetene gripe inn med tvungen lønnsnemnd.
  • Det er regjeringen, ved arbeids- og inkluderingsministeren som gjør det.
  • Hvis det besluttes å innføre tvungen lønnsnemnd, kan streiken ikke fortsette.
  • Tvungen lønnsnemnd må vedtas av Stortinget i hvert tilfelle.
  • Regjeringen fremmer en proposisjon for Stortinget med forslag til en særlov som forbyr fortsatt arbeidskamp.
  • Det overlates til Rikslønnsnemnda å behandle interessetvisten. Dens avgjørelse har samme virkninger som en tariffavtale.
  • Rikslønnsnemnda består av en leder og åtte andre medlemmer, deriblant to representanter for hver av partene i den enkelte sak.
  • Fra den første lønnsnemndloven ble vedtatt i 1952, har rundt 150 arbeidskonflikter endt i tvungen lønnsnemnd.

Kilder: Store Norske Leksikon, Arbeids- og sosialdepartementet