Harstad Idrettslag er på nest siste plass når ni kamper er spilt. Laget har sluppet inn 4, 7 og 8 mål i enkelte kamper. Og vi taper på overtid selv om vi var best.

Sorry, det teller ikke i fotball. Det er null poeng.

Selv TILs juniorlag er over på tabellen. Det samme er Altas bydel nummer to, Bossekop, og bygda Skjervøy.

Vi må tilbake til 90-tallet sist vi var i den nest øverste divisjonen. Da reiste undertegnede som sportsjournalist for HT sørover for å dekke kamper mot Vålerenga, Sarpsborg og Start. For en herlig tid. I dag er vi på nivå fire. Nivå fem er igjen et skremmende aktuelt scenario for det som skal være byens beste lag på herresiden, HIL.

Det er artig med Brann i tredje runde i NM-cupen. Men 0–5 hjelper ingenting. Så kommer Bodø/Glimt hit i år. Vi tar 250 kroner for inngang sånn at det blir litt penger i kassa. Det er stas på brakka og i media. Men tro ikke at vi vinner. Neste år skal vi igjen snakke om hvor artig det var å møte et eliteserielag. Vi mimrer om HIL.

Jeg har absolutt ingen gode forslag til hvordan HIL skal komme opp av tilstanden. Det kan godt være at de berger plassen i 3.-divisjon, men målet burde være høyere enn det.

Hvis vi får se banestorming når nedrykk unngås i oktober, kommer jeg aldri til å sette min fot på stadion igjen.

Man har snakket om det i mange år. Byens beste fotballag trenger en stor sponsor. Så kan vi kjøpe spillere som er gode nok til opprykk. Sånn er det i dagens toppfotball. Men ingen vil spytte inn penger. Skal vi bygge storhall? Blir vi gode av det? Kanskje løsninga er at vi må begynne helt på nytt. Med ungene. Med smålagsspill, få sendt ungene ut på løkka, som Karsten Pedersen skriver om her.

Samarbeidet klubbene imellom i Harstad er heller ikke det beste. Nå er jo Medkila så gode i 4.-divisjon at plassen i divisjonene kan byttes om. Spillerne vil nok ikke til HIL. Trener Arnt-Børge Trane og hans team ser ut til å ha det artig. Det postes suksesshistorier i vilden sky på Facebook.

Trane sammenligner det å slå Ballstad 6–0 med å steike seg en god biff. Legge den til temperering på benken, banke den og steike den – og ete den når den er mør. Han snakker om bananskall og tur i Folkeparken. Laget er på topp. Det er god stemning, rock’n’n roll, og gutta liker det. Sånt liker også vi.

Medkila har vært i samme divisjon som HIL tidligere. Det var i 2014, i allnorsk 2.-divisjon. Det endte med 7 poeng og minus 78 i målforskjell. Så om Medkila rykker opp igjen, er det ikke sikkert vi skal for høye forhåpninger heller der. Trane er dog en mester på biff. Bare spør de som har vært hjemme i hans hage. 2023 kan bli mer smakfull enn 2014.

Tar vi med at Medkilas kvinner ligger helt sist i 1.-divisjon med seks poeng opp til neste lag, er det egentlig helsvart for Harstad-fotballen akkurat nå. Alle gjør sitt beste, det er jeg ikke i tvil om. Jeg håper selvfølgelig på en opptur. Men da må vi, som et minste felles multiplum, være enige om følgende:

1. Slutte å klage på dommeren når vi har tapt – uansett hvor dårlig han var.
2. Ikke skade oss i garderoben etter kampen når vi tapte 4–3 på overtid.
3. Treneren må ikke spørre i media allerede i mai om han er rett mann for jobben.
4. Ikke skylde på at vi taper fordi motstander ikke spiller ut ballen ved ufarlig skade i foten.
5. Ingen champagne dersom plassen berges i oktober.

PS: En saga blott er noe som hører fortiden til, som snart ikke fins lenger. Jeg håper vi ikke kommer dit.

Les også

Karsten Pedersen: Hvordan bli en bedre fotballspiller? – For meg er formelen enkel