Gå til sidens hovedinnhold

– Historieløst av Rødt om Kaarbø og Harstad

Den eneste medisinen som fungerer mot Rødts historieløshet og kunnskapsmangel, er nettopp kunnskap, sier Kristian August Eilertsen, Kommunestyre- og fylkestingsrepresentant for Fremskrittspartiet.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Lørdag formiddag tok representanter fra partiet Rødt seg til rette og ikledde bysten av Rikard Kaarbø, rettmessig anerkjent som Harstad bys grunnlegger, en t-skjorte og et munnbind fra partiets valgkampmateriell. Ifølge Rødt-leder Julie Løtveit på hennes egen facebookside, gjorde de dette for å markere at: «Kaarbø bygde ikke Harstad», og at «de av oss som jobber hardt, ofte på bekostning av egen helse, har akkurat nok til å forsørge oss sjøl med det aller mest nødvendige, forsvinner lydløst inn i historia, mens privilegerte menn får byste på hedersplass og heder og ære til evig tid.»

Løtveit hevder også at det er «fellesskapet som bygde Harstad». Dette er visstnok bønder, mødre og arbeidere. Hun har åpenbart rett i at bønder og arbeideres blod, svette og tårer har bidratt til å bygge Harstad. Det samme kan man si om alle kvinnene som jobbet i hjemmet med blant annet oppdragelse av barn, matlaging og stell. Men er det bare disse som sørget for Harstad som by vokste frem ved egne krefter? Svaret er like åpenbart nei.

I 1957 skrev Oscar Sund om Harstad: «Denne by skylder intet kongebud, intet komitéforslag at den ble til, den vokste ganske naturlig og stillferdig opp av seg selv.» Det er en treffende beskrivelse. Det er likevel ingenting som vokser frem av seg selv. Her kommer Rikard Kaarbø inn i bildet. Han investerte sine egne penger i bygging av infrastruktur i Harstad, slik som den første dampskipkaien av stein i Nord-Norge. Han etablerte også dampskipsselskap, lokalavis og mekanisk verksted. Disse investeringene gjorde Kaarbø altså med utgangspunkt i egen lommebok og egne ambisjoner. Et resultat av dette var at folk – arbeidere – fikk seg jobb og inntekt og flyttet til Harstad. Dette føre igjen til et større marked for bøndene som allerede var her, og flere startet opp gårdsdrift etter hvert. Kaarbøs gjerning som ordfører kan heller ikke underslås, der utbyggingen av veier, telegraf og meieri kan knyttes til ham.

Det finnes knapt noen i Harstad som benekter at fellesskap både er bra og fungerer. Fellesskapet er likevel ikke alltid statlig eller kommunalt, eller noe Rødt alene dikterer hva er. Fellesskapet er like mye gründere – slik som Rikard Kaarbø – som satser og investerer egne penger for å bygge noe. Deres vilje til å ta risiko og satse, gir oss andre en arbeidsplass å gå til og en mening i tilværelsen. Det burde vi alle takke dem for, og i noen tilfeller er deres bidrag så betydelig at det fortjener en byste eller en statue.

Det er utrolig mange helter som aldri har fått hverken en byste eller statue «på hedersplass og heder og ære til evig tid», for å bruke Rødt-leder Løtveits egne ord. Slik vil det nok alltid være. Dessverre. Mange av disse er også utvilsomt kvinner. Men å skjende bysten av Harstad bys grunnlegger, Rikard Kaarbø, for å markere dette, er unødvendig. Det tenderer også til vandalisme. Man retter heller ikke opp i urett eller ubalanse gjennom selv å begå samme synd.

Rødt demonstrerte i helgen – egentlig på eksemplarisk vis – hvorfor det er en veldig dårlig idé å gjøre historiefaget valgfritt. At Rødt som vanlig er historieløse, er intet nytt. Ei heller er det noe nytt at representanter på den ytterste venstre fløy ønsker å omskrive historien slik at den stemmer overens med deres «klassekampforståelse» av virkeligheten.

En god start for Rødt i Harstad kan heller være å lese boken Ved egne krefter, en bok Harstad kommune fikk utgitt i 2003 i forbindelse med byens hundreårsjubileum. Den er helt sikkert tilgjengelig på biblioteket i Harstad. Jeg anbefaler i tillegg artikkelen hos Store norske leksikon om Rikard Kaarbø. Den eneste medisinen som fungerer mot Rødts historieløshet og kunnskapsmangel, er nettopp kunnskap.