Da Russland gikk til et brutalt angrep på Ukraina, svarte Europa, vesten og verden kjapt og hardt med økonomiske, kulturelle og politiske sanksjoner.

Russland ble utestengt fra Eurovision, russiske utøvere ble utestengt fra internasjonale idrettsstevner og det akademiske forholdet mellom Russland og Norge ble satt på frys. Bedrifter trekker seg ut av vår nabo i øst, og oligarker går en tøff tid i møte i Europa.

Det er ingen tvil om at reaksjonene på Russlands krigføring må være sterke og målrettede, og de må svi.

Vi er alle høyt aktiverte nå, og vi reagerer deretter. Desto viktigere er det å huske på ordene til Stoltenberg fra en helt annen krise: Hold hodet kaldt, og hjertet varmt.

Sanksjonene vi setter inn komme til å ramme den jevne russer – til tross for at de ikke bærer ansvar for en krig de ikke engang får lov til å kalle for «krig», uten å bli straffet for det. Russeres ytringsrom og frihet har blitt stadig mindre, og under krigen mot Ukraina har Putin brukt sjansen til å innskrenke det enda mer.

Kan vi motkjempe et gryende diktatur med å stenge russere – og hviterussere – ute? Og hvor skal grensa gå? Skal vi sette opp et ikke-velkomment-skilt som gjelder alle russere, uansett? Også barn og unge?

Det er diskusjonen etter at Norway Cup valgte å følge Norges Fotballforbund og Norges idrettsforbund i å utestenge russiske og hviterussiske lag og utøvere. Men det er forskjell på toppidrett og breddeidrett. Og det er forskjell på voksne og ungdommer.

Det er enda lenge til august. I 2019 var det ett russisk lag påmeldt turneringa. Jeg skal ikke spå hvor mange som ville meldt seg på i år – om noen i det hele tatt gitt situasjonen på kontinentet og den spente stemninga mellom øst og vest. Men ryggmargsrefleksen min da jeg hørte denne nyheten var at det å utestenge barn og unge – å fortelle dem at de ikke er velkomne – ikke er klokt.

Å inkludere barn og unge direkte i sanksjonene, er i verste fall å bidra til å fremmedgjøre en generasjon og bygge opp under fiendebilder.

Det må vi unngå. Både i breddeidretten og i kulturen. Der vi klarer det, må vi opprettholde dialog og utveksling med russerne, og hviterusserne. Ungdommer, studenter, kunstnere. Det kommer til å bli vanskelig, men vi må gjøre det, om vi skal ha håp om å vinne freden i det lange løp.

Så mens ukrainerne sprenger broene rundt Kyiv for å hindre russiske tropper i å rykke frem mot hovedstaden, må vi sørge for å holde de mellommenneskelige broene mellom oss åpne der vi kan. Da er barn og unge så utrolig viktige. At de får reise ut og møte hverandre – være velkommen og ønsket – uansett hva de voksne med makt i landet deres måtte finne på av jævelskap.

Det er ikke barnas skyld. Det er ikke de unge som starta denne krigen. Men de kommer til å lide for den. De lider i Ukraina nå, og de kommer til å lide i Russland – når sanksjonene roter til økonomien, verden stenges ute – og Putin trekker gardina mot vesten ned.

Jeg hørte argumentene fra generalsekretær Pål Trælvik i Norway Cup på Dagsnytt atten fredag kveld, og jeg forstår hvor avgjørelsen kommer fra. Det handler ikke bare om å vise motstand mot krigføringen og solidaritet med ukrainere, Det handler også om å ivareta de unge russerne som eventuekt ville kommet hit. For hvordan blir de mottatt av resten av lagene? Vil du møte på ukrainske ungdommer? Klarer alle å behandle ungdommer fra krigførende nasjoner med respekt - i en situasjon som er så betent i hele Europa og truer verdensfreden?

På alle nivå – i akademia, i næringslivet, i kulturen og i politikken pågår de samme diskusjonene nå: Hvordan skal vi forholde oss til et Russland som så blodig går til angrep på et naboland i Europa og opptrer på en aggressiv og direkte truende måte overfor oss alle?

Men i vår «iver» etter å ta avstand og vise vår avsky over handlingene til nasjonen, må vi også prøve å gjøre det som ofte er så vanskelig. Holde hodet kalt og hjertet varmt.

For hva blir de langsiktige konsekvensene av å legge ned alt samarbeid og utveksling over landegrensene? Vil det bidra til å bygge opp et fiendebilde av oss i befolkninga, eller risikerer vi å skyve fra oss gode krefter og bidra til å lukke russerne inne i «jernteppet» enda en gang?

Bekymringene som løftet av Trælvik i Dagsnytt 18 fredag kveld er gode og forståelige. Vi står midt oppe i en krevende tid.

Men det er enda lenge til august.

La oss ikke gå til det premature tiltaket det er å utestenge russiske og hviterussiske ungdommer fra arrangementer og internasjonale møteplasser allerede nå. La oss i det minste holde døra på gløtt og bruke de arenaene og kanalene vi har til å fortsette å bygge mellommenneskelige bruer. En aktør som Norway Cup har allerede en viktig kompetanse på å behandle barn og unge som barn og unge – og bygge vennskap på tvers av landegrenser og skillelinjer.

Samtidig som sanksjonene må ramme hardt, må klare å holde døra på gløtt til den jevne russer, til barn og unge, og vise dem at vi ønsker dialog. Vi har lyst til å bli kjent. Og vi legger ikke skylda på dere.