Konserten hadde fått navnet «I lystig lag» – og levde absolutt opp til tittelen. Det var sarte toner, lun humor og en ballettdansende kylling som tok noen minneverdige piruetter til Svanens død.

Publikum – som fylte foajeen i UIT denne lørdags ettermiddagen – lo og klappet, og fikk sannsynligvis også rørt hjertestrengen en gang eller to underveis.

På scenen denne dagen var alle Contrasto-musikerne samlet: Sonoko Miriam Welde, Alexander Sitkovetsky, Sylvia Thereza, Atle Sponberg, Nils Anders Mortensen, Øyvind Gimse og Martin Stegner – samt allerede nevnte Contrasto-general Knut Erik Sundquist.

– Essensen av kammermusikk

En av de som var storfornøyd tilhører var Thomas Sefranek. Han hadde tatt turen fra Melbu i Vesterålen, der han i sin tid var med på å starte Sommer Melbu. Som gammel kammermusiker så han at dette var bra greier.

– Dette er essensen av kammermusikk. Den intuitive forståelsen av hva den andre gjør. Å ha et felles språk, kjenne alle de andre stemmene og vite hva som skjer uten en dirigent, og uten å trenge å øve på det. For du vet hva som skjer. Du har det inni deg, sier Thomas.

Ikke nok med at han tok turen fra Vesterålen, han forteller også at han har familie som kommer ens ærend fra Oslo for å oppleve Contrasto.

Er det godt å være på festival igjen?

– Å, ja da. Jeg har savnet det, sa han smilende.

Barnebarnet skal spille

Også Lillebeth Knutsen hadde storkost seg.

– Helt fantastisk, sier hun spontant, da vi spør om hvordan konserten var.

For henne var det avslutningen som tronet som høydepunktet.

– Det er så fin musikk, morsom musikk. Jeg blir i godt humør av dette.

Skal du på mer under årets Contrasto?

– Jeg skal på konsert i morgen klokka ett. Da skal barnebarnet mitt Malin Knutsen Hagen spille sammen med dem. Og så skal jeg i Trondenes kirke på De fire årstider, sier Lillebeth, som dermed får med seg litt av hvert under årets festival.

Tre ganger kjempe

Til sist møter vi på Bernt Lamøy og Heidi Gyldenås Nymoen, fra henholdsvis Bardu og Kvæfjord.

– Konserten var kjempefin og kjempeartig – en kjempeopplevelse, sier Heidi.

– Det er utrolig dyktige utøvere som byr på seg sjøl, på en helt spesiell måte – med humor i tillegg til fantastiske prestasjoner. Det er en «højdare.»

Hva var høydepunktet?

– Det eine tar jo det andre, men det første nummeret til den unge lovende norske fiolinisten, det var fantastisk. Hun rørte meg.

– Alt var nesten et høydepunkt, det var så mye forskjellig. Jeg syns det var veldig tøft det pianostykket, jeg tror det het «White Indian», det var stilig, sier Heidi.

Og Bernt som hadde tatt turen fra Bardu forteller også at det verken er første eller siste gang han er på Contrasto.

– Dette må vi ha med oss, så vi kommer igjen.