Gå til sidens hovedinnhold

– Hvem velger å satse på psykisk helse?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Nå er partiene på velgerjakt foran Stortingsvalget. Vi har en krise i psykisk helsevern. En krise som er underkommunisert og en krise som nåværende regjering ikke har vært villige til å løse.

Det er ikke pandemien og smittevernstiltakene som har skapt denne krisen. Det er regjeringen og Stortinget som over tid har unnlatt å ta tak i de store problemene. Så vi i Mental Helse spør; hvilke partier vil satse på psykisk helse nå? Ifølge Kantars helsepolitiske barometer mener et stort flertall av velgerne at mer tilgjengelig psykisk helsehjelp er en viktig valgkampsak ved kommende stortingsvalg. Og det er ikke så rart.

Får folk den hjelpen de har behov for?

Psykiske helseproblemer koster Norge svimlende 280 milliarder kroner i året viser siste beregning fra Folkehelseinstituttet. Likevel får ikke folk den hjelpen de har behov for. Tilbudet er hverken driftet eller dimensjonert godt nok for de utfordringene vi står overfor. Derfor mener Mental Helse at vi må ha en kvalitetsreform. Tjenestene må styres etter mål som oppleves som viktige og meningsfulle for både brukere og ansatte.

Per i dag er det koder, pakkeforløp, aktivitetsregistreringer og nasjonale måleindikatorer. Alle har gode intensjoner, men fanger ikke det viktigste, nemlig hvorvidt tjenestene virker og hjelper de som får behandling. Opplever pasientene mindre symptomer? Bedre funksjon? Økt livskvalitet? Hvis ikke - hvorfor?

Opptrappingsplan for psykisk helse

Siden 1980-tallet har antallet sengeplasser i psykisk helsevern blitt drastisk redusert fra over 12.000 til nå rundt snaue 3.300 plasser. Samtidig har behovet for psykisk helsehjelp økt. Helsevesenet hadde allerede før pandemien store utfordringer innen psykisk helse, og forebygging har vært nedprioritert. Psykisk helsehjelp er i dag ikke på et tilfredsstillende nivå sammenlignet med somatikken. Psykisk sykdom er nedprioritert, og Mental Helse mener at en ambisiøs opptrappingsplan må på plass for å styrke psykisk helsevern til et nivå vi kan leve med.

Rask psykisk helsehjelp – et forebyggende tiltak som virker

Mental Helse er tydelige på at vi ønsker Rask Psykisk helsehjelp i hele landet. Rask psykisk helsehjelp er et gratis lavterskeltilbud til personer over 16 år med lett eller moderat angst og eller depresjon. Det er et lavterskeltilbud som virker. Mange med milde psykiske lidelser kan få rask avklaring og hjelp uten å belaste spesialisthelsetjenesten og uten en henvisning fra fastlege. Hvorfor er det et tilbud som kun eksisterer i et fåtall kommuner? Evalueringen av dette tiltaket viste at seks av ti ble friske!

Ventetidene må bort

En annen indikasjon på hvordan det står til er å se på ventetidene for i det hele tatt å bli vurdert for behandling. For barn og unge er den gjennomsnittlige ventetiden på 40 dager. Helse Vest har kortest gjennomsnittlig ventetid i 2020 med 37 dager, mens Helse Nord har lengst med 51 dager. Det er en evighet for et barn og en voldsom påkjenning for både barnet, foreldre og søsken. Hvorfor ringer ikke alarmklokkene hos politikere da? Er ikke barn og unges liv viktige nok? Hvorfor er det ikke slik at alle som henvises til BUP tas inn til samtale med et tverrfaglig team umiddelbart for å få en avklaring så raskt som mulig? Ventetidene må bort for å redde unge liv. Det burde være en selvfølge.

Ta ansvar for valgløftene

Vi forventer at partiene som kommer med løfter i valgkampen også holder de løftene når de kommer til makt og posisjoner. Vi skal minne dem på det de neste fire årene og stille dem til ansvar. Vi håper flere blir med på laget for å si klart i fra at psykisk helse må satses på nå.

Godt valg.