Gå til sidens hovedinnhold

Hvorfor ilegges kulturbransjen ekstremregler?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

For endelig ble det mulig å gå på Kinomatisk i Kulturhuset i Harstad. Lykkelig ankom jeg og la hanskene mine på bordet. Det førte til umiddelbar utrykning fra påpasselige ansatte som lynraskt ga beskjed om at det gikk ikke. Oj, tenkte jeg.

Ja, for til daglig er jeg lektor i klasserommet. Og der har vi ikke mulighet til en så ekstrem fortolkning av smittevernsregler som kulturlivet er pålagt. Kulturlivet er nedstengt og lukket i et dødelig omfang. Er det fordi de produserer innhold og ikke bygger bygg?

Ja, for alle vet jo det at byggebransjen har hatt særskilte regler for innreise til landet. En rekke unntak spesialtilpasset dem.

Men jeg skjønner ikke at innholdsproduksjon – les kulturbransjen – skal ilegges ekstremregler. Er det fordi de ikke har samme lobbykrefter som byggebransjen? De er for mange små, og har ikke de store aktørers kapital?

Jeg har så langt ikke lest om store dødelige følger av at folk har gått på kino og i kulturhus. Men jeg har lest om mye importsmitte i byggebransjen. Med den konsekvens at landet og lokalsamfunn har blitt stengt ned.

Nå ser vi snart enden på koronapandemien i den form vi har vært vant til. Det går mot vår og sommer, og folk går ut i det fri. Det er ikke lenger mulig å stenge oss inne.

Selvsagt skal vi praktisere smittevern og bruke sunn fornuft. Men nå må politikere snart bli politikere igjen, og vise at de mener noe. At de tør å ytre seg. For ellers kan de abdisere hele gjengen.

Gudskjelov går det mot lysere tider. Naturkreftene sørger for det. Og jeg gleder meg til enhver konsert jeg kan gå på. Enhver reise jeg kan ta. Til å leve et fritt og uavhengig liv uten daglige innblandinger fra landets politiske og byråkratiske elite.

Amen.