Gå til sidens hovedinnhold

Ikke mer oppdrett

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fiskeri- og sjømatminister Ingebrigtsen staker ut kursen for havbruksnæringa for de neste 15 år. En minister som sannsynligvis går av om under en måned, skal låse oss fast til ei havbruksmelding som skal gjelde i minst 4 valgperioder framover. Alvorlig blir det når målsettinga er at produksjonen skal 5-dobles før år 2050.

En femdobling av oppdrettsnæringa vil fortrenge og ødelegge fjord og kystfisket. Et fiske som i motsetning til oppdrettsnæringa er miljømessig bærekraftig. Og villaksen vil ikke kunne unngå merdene på sin tur ut i havet eller opp i elvene.

Den private eiendomsretten står sterkt i Norge. At staten lover oppdretterne en slik vekst, forplikter fremtidige regjeringer selv om dette er en håpløs målsetting. At dagens oppdrettsanlegg med 450 millioner individer skal økes til 2250 millioner, medfører og en femdobling av lus, sykdommer, rømming og forurensning. Så lenge oppdrettsnæringa ikke har tatt grep om dagens problemer, er enhver vekst i næringa uforsvarlig. Den miljømessige belastninga vil øke voldsomt.

Norge ønsker å fremstå med et strengt regelverk for dyrevelferd sammenlignet med andre land i Europa. Men allerede ser vi at kontrollen med husdyrholdet på landjorda er mangelfull. Kapasiteten med å kontrollere dødeligheten i oppdrettsmerdene er en vits. At en også bruker leppefisk i merdene der 50% av fisken dør det første døgnet og at overlevelsesprosenten for arten er null, ties det om.

I 2020 døde det mer enn 52 millioner laks i merdene, meldte Veterinærinstituttet. I deres rapport er de mest opptatt av hva dette koster næringa, ikke i dyrevelferden. Vi kan ikke ha ei næring som har 12 % dødelighet i dyreholdet.

Dette er situasjonen når fiskeriministeren går ut og lover en 5-dobling av produksjonen. Og for å komme i gang med økt produksjon, inviteres anleggene til å øke biomassen i hver merd før en har fått regulert enda mer areal i fjordene til oppdrett. For tiden ser vi flere søknader om å øke maksimalt tillatt biomasse (MTB) med 1/3-del. For det første vil vi oppleve en enda større dødelighet og konsentrasjon av forurensing. Dessuten er dette en måte å unngå å betale for nye konsesjoner. 3 slike utvidelser, utgjør da en normal ny konsesjon som det må betales for.

Heller ikke dagens fôrproblem er løst. Maten til laksen blir stadig mer landbasert. Det gjøres forsøk på å hente mer sjømat til fisken. Rauåta er lansert som det fôret som skal gi laksen mer sundt fôr. For det første bruker oppdrettsnæringa lusemiddel som angriper skallet og dreper raudåta. For det andre så skal den fanges med finmaska nett som også tar villfiskens yngel. Naturen er så godt tilpassa at rauåta og yngelen opptrer samtidig i havet da det er rauåta som gir de nye årsklassene mat. Det er heller ikke utreda hvor mye en kan belaste dette dyreplanktonet før det kollapser og vi får brudd i næringskjeden.

En 5-dobling av oppdrettsnæringa er uforsvarlig og vitner om at vi har en fiskeriminister som kortsiktig tenker på selskapenes fortjeneste på bekostning av miljøet og naturen. Norge må lære av Argentinas vedtak om å sette miljø foran kortsiktige økonomiske hensyn. De forbyr lakseoppdrett. Så har de og Chile erfart de norske laksegigantenes fremferd og manglende miljøhensyn.

Frode Bygdnes, Rødt