Gå til sidens hovedinnhold

Kan shopping bli bærekraftig?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Shopping er en type nytelse Aristoteles kalte idiotens paradis, og i dag vet vi at motebransjen truer klodens bæreevne. Alternative forretningsmodeller som blant annet second-hand og slow-fashion forsøker å bøte på problemet, men er det nok? Må vi tenke helt nytt?

Ifølge FNs bærekraftsmål må vi sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre og handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene. Dette har presset fram en generell forståelse av behovet for omlegging både i produksjon og forbruksmønster, og gjelder i stor grad moteprodukter som klær.

Forbruk av klær - "shopping" - handler hovedsakelig om nytelse, og er like vanlig som andre hedonistiske handlinger som "gaming" og "gambling". Aristoteles kaller dette “a fool’s paradise”, og mener et liv med endeløs frigjøring av endorfiner ikke er et lykkelig liv. De fleste av oss kjenner nok på magefølelsen at denne fråtsingen ikke er helt forsvarlig, hverken for oss selv eller for planeten.

Kants etiske test

Shopping som konsept handler dessuten om å bruke penger for moro skyld, og et klassisk etisk dilemma har vært at disse pengene, brukt på moteartikler, kan gjøre mer godt for folk som trenger grunnleggende ting som mat og medisin. Ifølge Aristoteles tilhengere er en handling korrekt hvis den produserer mest mulig lykke for flest mulig og feil hvis den ikke gjør det.

En annen moralfilosof, Immanuel Kant, laget en test for å sjekke om en handling er rett eller gal. Ifølge Kant er en handling riktig hvis den kan universaliseres til en regel som alle kan følge uten at det oppstår konflikt, og feil hvis den ikke kan det. Kants humanistiske modell gjelder dessuten alle mennesker til enhver tid, og inkluderer ikke bare menneskene som lever i dag, men også alle fremtidige generasjoner. Det er altså ikke riktig å maksimere egen lykke på bekostning av fremtidige generasjoner.

Vi må derfor inkluderer og ta hensyn til konsekvensene våre handlinger har på planten og på økosystemet. I så fall kan vi si at en handling er riktig hvis det er noe alle mennesker i verden kan gjøre og fortsatt la jordens klima opprettholde en sunn likevekt. Ehrenfeld (2015) peker på at konvensjonelle handlinger på bærekraftig måte i beste fall bare vil bremse ødeleggelsen, ikke redde jorden, og ifølge ham skaper nåværende handlinger i bransjen derfor ikke bærekraft. Kan bærekraftig mote være moralsk riktig når produksjon og forbruk av disse produktene ødelegger økosystemet?

Sirkulære forretningsmodeller og slow-fashion

Bærekraftig mote blir ofte sett på som en selvmotsigelse fordi definisjonen av begrepene er motstridende. Paradokset med å kombinere begrepene er at mote og trender handler om å skape behov for noe nytt, mens bærekraft handler om å passe på at behovene våre i dag ikke går ut over kommende generasjoner. Selv om bærekraftig mote kan ha en mindre negativ innvirkning på miljøet enn tradisjonell mote, har den industrielle tilnærmingene til bærekraft som er dominerende, fortsatt betydelige negative effekter sammenlignet med alternative måter å konsumere på.

Noen av de mer troverdige aktørene i bransjen prøver å finne alternative forretningsmodeller som attraktive second-hand konsepter, samt reparasjon, bytte og leie av klær (sirkulær mote), eller lage tidløse kvalitetsklær (slow-fashion). Imidlertid gjør hoveddelen av bransjen, spesielt fast-fashion- aktørene, likevel lite med sine ødeleggende forretningsmodeller.

Kapitalisme og økonomisk vekst

Problemet med mer sirkulære forretningsmodeller er at konsekvensene av en total omstilling til en alternativ måte å konsumere på er skadelig for menneskene som er avhengig av disse arbeidsplassene. Moteindustrien er en av verdens største næringer, og sysselsetter mange, inkludert mennesker i verdens fattigste land. Derfor vil det være nødvendig å opprettholde forbruket ut fra et kapitalistisk perspektiv der velstanden til verdens borgere er avhengig av økonomisk vekst. Eksempelvis vil en fullstendig stopp i produksjon av stoffer kunne få katastrofale følger, og vi kan derfor lett argumentere for at behovet for å produsere og selge nye, men mer bærekraftige, klær er nødvendig. Dette dilemmaet er grunnen til at shopping, bærekraftig eller ikke, fremdeles er legitim og forsvarer moteindustriens babyskritt i en mer miljøvennlig retning.

Selv om vi lenge har vært klar over konsekvensene har vi fortsatt ikke klart å bremse klimaendringene og stabilisere økosystemet. Det økonomiske perspektivet gjør dette til et svært komplisert dilemma. På den ene siden er det kapitalistiske systemet med vekst som den globale strategien for bekjempelse av fattigdom avhengig av moteindustrien. På den annen side ødelegger denne veksten vårt økosystemet og endrer vårt klima. Samtidig er motebransjens lønnsomhet avhengig av dårlige arbeidsforhold, lange arbeidstider og lave lønninger. Kan en total endring av denne bransjen legge til rette for mer kreative og respektable jobber, bedre menneskelige forhold og en anstendig lønn?

Et nytt paradigme og nye forretningsmuligheter

I så fall må vi tenke nytt når det kommer til både design og produksjon, men spesielt ved å endre den nåværende forretningsmodellen i motebransjen. Om vi vil endre motesystemet til det bedre, trenger vi radikale endringer av design og forretningsstrategier, samtidig som vi også må endre det økonomiske paradigme og gjøre forretninger annerledes enn vi gjør i dag. Shopping er en intens emosjonell opplevelse for forbrukerne, og vi må derfor lage nye systemer som tilbyr andre typer emosjonelle opplevelser og skaper tilfredshet. Motesystemet har overbevist oss til å tro at forbruk kan tilfredsstille våre følelsesmessige behov og gjøre oss lykkelige. Noen forskere mener en dypere forståelse av mennesket som forbrukere legger grunnlag for å transformere forretningsmodeller til å oppfylle de faktiske behovene bak det hedonistiske forbruket på en mindre materialistisk måte.

Vi kan ikke spole tilbake og starte på nytt. Derfor må vi gjøre så godt vi kan i situasjonen slik den er. Dette er ingen hvilepute, men innebærer at vi alle må tørre å utfordre vår egen lille boble av velbehag å tenke nytt, og det gjelder i like stor grad forbrukere og bedrifter.

Den særegne situasjonen vi befinner oss i er en gylden mulighet til at hver og en av oss å tenke over hva vi ønsker av framtiden. Kontekstuelle endringer gjør det mer sannsynlig at vi klarer å bytte ut dårlige vaner med mer miljøvennlige. Spørsmålet er rett og slett om vi er rask nok til å stoppe den alvorlige ødeleggelsen vi har forårsaket, og enda viktigere, konsekvensene av den!