Det har enda ikke kommet en direkte anmodning til Harstad om å ta imot flyktninger, men den første familien er alt bosatt på Senja, og det er ingen grunn til å forvente at Harstad ikke skal ta imot noen. Derfor er kommunen nå i gang med å lage seg en oversikt over hvordan de best kan hjelpe de flyktningene som kommer. De skal ikke bare ha en plass å bo, men også et tjenestetilbud.

– Barnehageplass, skoleplass, helsetjenester og kulturtilbud, sier Henry Andersen, om det kommunen skal klare å tilby flyktninger som kommer.

Nasjonale myndigheter har også vært tydelig på at det ikke er kommunene som skal bære den økonomiske byrden, og lover midler til å håndtere flyktningstrømmen. Det gjør det lett for kommunen å klare å utvide tilbudet når den tid kommer.

– Vi ser at vi har det fysiske på plass, så vi skal klare å ta imot dem. Nå må vi tenke litt kreativt med tanke på bemanning og tjenester når de kommer hit.

Ber privat ankomne om å melde seg

For alt de vet har det allerede kommet ukrainere til Harstad. Mange har flyktet på egen hånd, og er ikke en del av det offentlige flyktningmottaket. Folk som har pass og bekjente i Norge tar seg gjerne hit. Oppfordringa fra kommunen er klar – de vil vite hvor mange ukrainske flyktninger som eventuelt er her allerede.

– Har dere kommet privat, meld dere til kommunen. Til Maria, sier Kari-Anne.

– Vi vil at de som har kommet eller kommer privat melder seg slik at vi får oversikten og kan gi dem den hjelpen og de tilbudene som de har krav på.

Kommunen har opprettet et kontaktpunkt som snart skal være lett å finne på hjemmesiden, nettopp for å gjøre det lett for alle å melde seg. For de som allerede har kommet og bor privat, er oppfordringa at de skal fortsette å bo privat fram til det opprettes et regionalt flyktningmottak.

Lei ut til flyktningene

Men for de som kommer via det offentlige, ordinære mottakssystemet vil behovet for bosetting melde seg kjapt.

– Derfor kartlegger vi nå hvor mange boliger vi har til rådighet, og vi oppfordrer også harstadværinger med en utleiebolig eller utleiedel som de vil leie ut om å ta kontakt med oss.

Det er ventet at flyktningstrømmen til Norge vil være større enn under den såkalte «flyktningkrisen» i 2015. Da tok vi imot cirka 15.000 flyktninger fordelt på hele landet, og bosatte mellom 100 og 120 flyktninger her i Harstad. Integreringsenheten er i dag klar til å ta imot 40 flyktninger, og kommunen er derfor i gang med å se på hvordan de kan skalere opp ved behov.

I stadig endring

Under krigen på Balkan på midten av 90-tallet kom det rundt 14.000 bosniere til landet. Kari-Anne ser en viss parallell med det som skjedde da.

– Det er sammenlignbart. Spesielt dette med at de fikk en midlertidig kollektiv massebeskyttelse, som ukrainerne får nå. Men vi kan forvente at det kommer enda flyktninger flere denne gangen. Han Hugo (Thode Hansen) som liker brøkregning regnet litt på det her om dagen, og det er en 45 millioner i Ukraina. Hvis halvparten av dem er kvinner og barn, så kan du jo regne litt på det.

– Det er land i Europa nå som forbereder seg på å ta imot én prosent av sitt eget lands befolkning. Det blir en del om Norge skal gjøre det samme, sier Kari-Anne.

– Det er nye tider. Vi må bare berede oss.

I tillegg kommer det også meldinger om stadig flere russere som er på flukt fra Russland. De fleste til Finland, men noen skal også ha kjørt over grensa ved Storskog. Så langt har det ikke kommet signaler om at det er aktuelt å ta imot russiske flyktninger, men ting endrer seg fort.

– Jeg tror denne situasjonen kommer til å endre seg fra dag til dag. Vi må bare følge med.

Flere måter å hjelpe til på

Etter hvert vil det også være behov for klær, leker og utstyr som Integreringsenheten skal ha ansvar for å distribuere – men helt der er vi ikke i Harstad enda. Et vel så viktig bidrag nå kan kanskje være å allerede melde seg som flyktningguide hos Røde Kors.

– Da hjelper man nyankomne flyktninger å komme inn i samfunnet, vise dem hvordan samfunnet vårt fungerer og bli kjent med byen og folk, sier Maria.

– Og så er det også sånn at mange av de som komme hit har kompetanse som vi trenger. Vi kommer også til ha et samarbeid med næringslivet om å få de som kan ut i jobb så fort som mulig.

Ordføreren oppsummerer budskapet sånn:

For det første: Det kommer til å komme flyktninger, og det kommer antakeligvis til å bli flere enn i 2015.

For det andre: Hjelpeviljen er stor. Det første du kan gjøre er å melde deg til kommunen om du har en ledig utleieenhet.

For det tredje: Vi koordinerer oss innad i kommunen for å se hva vi har kapasitet til å gjøre.

Og for det fjerde: De som kommer privat – ta kontakt med Maria for informasjon og hjelp.