– Vi er jo en landbrukskommune, og vil merke det veldig hvis ikke landbruket har de vilkårene de trenger. Så vi støtter om de behovene som landbruket har, sier ordfører Torbjørn Larsen.

– Blir det lagt ned bruk, så er det ikke bare å starte opp igjen. Så enkelt er det ikke. Dette må tas på alvor.

Må tette inntektsgapet

I uttalelsen ber formannskapet om at regjeringen følger opp Hurdalsplattformen og sørger for å legge frem en forpliktende og tidsfestet plan for å tette inntektsgapet mellom bøndene og andre grupper i løpet av 2022. Formannskapet regner med at denne tettinga vil starte under årets jordbruksoppgjør. De skriver også at det frykter for at synkende inntekter og økte kostnader vil føre til en massiv avvikling av matproduksjonen over hele landet.

– Det er nå vi kan, og må, stoppe den utviklingen vi er vitne til, skriver de i uttalelsen.

Larsen mener regjeringa er godt i gang allerede. Han trekker frem at de allerede har gitt nærmere to milliarder til landbruket.

– Det er veldig bra. Men det er klart, det er litt av løft som må til nå, og det er mange ting som henger i luften. Vi får nok mange virkninger etter pandemien og krigen. Det gjør ikke saken noe bedre, sier Larsen.

Viderefører nydyrkingstilskudd

Nedgangen i landbruket har enn så lenge ikke nådd Kvæfjord, ifølge Larsen. Tvert imot opplever han at det er et stort trykk og stor aktivitet.

– Vi har ikke jord som ligger brakk her, tvert imot har det nærmest vært kamp om jorda. Det er en av grunnene til at vi har innført nydyrkingstilskudd, for å øke grunnlaget.

Larsen tror at de siste par årene har aktualisert debatten om landbruk og sjølforsyning.

– Hele Troms fylke har de beste utmarksbeitene, men flaskehalsen er å greie å få en grovfôrproduksjon som er stor nok til å ha en viss størrelse på besetninga. Og så handler det om økt matsikkerhet, og det å ha en stor nok forsyningsgrad at man ikke går ned i kjelleren om det oppstår en krise.

Krever en milliard mer

Uttalelsen kom før regjeringen la fra sitt forslag til bondeorganisasjonene. Her byr de på et løft på 10.15 milliarder. Norges bondelag var ikke helt fornøyd, og bøndene kom med et motkrav der de ba om en drøy milliard mer. På sine nettsider skriver de følgende:

– Statens tilbud i jordbruksoppgjøret imøtekommer jordbrukets krav på kostnadskompensasjon, men ikke på inntektsløft. Det betyr at 7,9 av de 10,15 milliardene staten tilbyr totalt vil gå til å betale bondens regninger.

Jordbruket la i sitt krav på 11,6 milliarder kroner til rette for å tette inntektsgapet til andre grupper i samfunnet med 100.000 kroner per årsverk. Det sammenliknbare tilbudet til staten ligger på 8,9 milliarder og legger opp til å tette inntektsgapet med 30.000 kroner per årsverk.

Les også

Sigurd (30) satser som slåttekar: – Mange har truet med å melde meg på «Jakten på kjærligheten»