Gå til sidens hovedinnhold

– La oss kuppe 17. mai!

Vel overstått! Etterskuddshipp!

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Endelig. Endelig ble det feiring med schwung og smil og snert og stil. I Harstad. Det hadde neppe skjedd med en rusten 17.mai-komité ved roret.

Annerledesår. Igjen. År to med pandemi og avlyst feiring i det offentlige rom. Men se: Der pandemien legger lokk, presser nye ideer seg fram. «Siden vi ikke kan være sammen, bringer vi hygge, fest og opplevelser til et sted nær deg.»

Og det gjorde de: Båtfolket med sine to konvoier. Veteranbileiere, amcarfantaster og mc-folk med tidenes tøffeste parade. Tjenestebiler i parade. Rullende russetog. Og til sist en spontan rånebil-kortesje. I tillegg: Korps og kor i ulike bydeler og borettslag. Anarki, mener noen. Fantastiske bidrag i en selvvalgt nasjonaldagsdugnad, mener andre. Mye fint og annerledes enn vi er vant med. Stor underholdningsverdi, viftende flagg og hurrarop i massevis. Og program fra morgen til sen ettermiddag.

Les også

17. mai i Harstad sentrum: – Vi kom helt fra Kongsvik for å feire

Jeg er glad i 17. mai. Jeg elsker barnetog, kor og korps. Jeg digger bunader, gáktier, festdrakter og gnagsår. Og jeg synes pølser, brus, is og vaiende flagg er topp. Klart vi skal feire!

Men Harstad er dårlig på feiring. Harstad er kjedelig. Det har jeg syntes alle de 29 årene jeg har bodd i byen ved Vågsfjorden.

Det offisielle Harstads 17. mai-program har ikke endret seg stort siden den gang det ble trykket hos Aas & Søn. Snu bunken. Klipp og lim. Litt omrokkering på skolekorpsene og skolene i barnetoget bare. Lite rom for nytenking. Bitte lite rom. Jeg vet, og det egner seg dårlig på trykk.

Les også

Slik blir 17. mai-feiringen i Harstad kommune

Min hjemby Bodø tror jeg må være blant de beste i klassen på feiring, med sitt kilometer lange borgertog og russetog noen timer etter barnetoget. Og det er attpåtil plass til ulike bydelsarrangement. Hver eneste 17. mai angrer jeg på at jeg forlot Nordlands fylkeshovedstad. «… du må ha vært der førr å kuinn førstå.»

Jo da, det er småhyggelig i Harstad, men gårsdagen fikk flere enn meg til å innse hvor veldig på tide det er å ta feiringa ett skritt videre. Fornye litt. Legge til. Det uoffisielle programmet viste at når folket selv får bestemme, tenkes det spenstig utenfor boksen. Litt sånn «alle skal med». Om ikke alle, så veldig mange flere. Applaus!

«La oss kuppe 17.mai!» jublet mannen i en av de mange kortesje-bilene, med ei hånd på rattet og den andre viftende med flagg ut vinduet. «Hurra!» svarte folk langs veien. Rørende ukorrekt.

«I år, som i fjor, feirer vi en annerledes 17. mai. Likevel skal vi gjøre det beste ut av det, slik at vi også i år skaper en verdig markering av vår grunnlovsdag», sa kommuneoverlege Jonas Holte i årets 17. mai-tale til Harstad.

Ja, vi gjorde vårt beste. Det vil si: Noen, på vegne av mange. Bedre enn best faktisk, fordi organisasjoner og privatpersoner tenkte nytt. De inkluderte og engasjerte mennesker som nødvendigvis ikke synes barnetog alene er det helt store.

Holtes ønske for neste år er den største feiringen av 17. mai etter krigen. Det vil neppe skje hvis ikke 17.mai-komiteen åpner opp, lytter og innlemmer noen utenfra til en fargerik miks av fortid og nåtid. Nye koster koster ofte veldig bra.

Les også

Talen fra Jonas til Harstad: Vi har forsøkt - og klart - å være gode borgere