Helt siden hun var lita har Lisa Skaar Næss (29) skrevet dikt. I voksen alder kan hun se tilbake på disse diktene og tenke at det var overraskende bra.
Diktene hun har skrevet i voksen alder fikk først plass på bloggen hennes, skrivelisa.no, under det hun valgte å kalle for hverdagslyrikk.
Men hun så at det var et ganske stort publikum for det som i dag kalles Intagram-poesi.
– Jeg tenkte at jeg skulle prøve å ta steget over på Instagram, men jeg brukte lang tid på å gjøre det for jeg var veldig redd. Bloggen er min plattform med mine regler og de som besøker meg der har i større grad valgt å besøke meg fordi de er genuin interessert i det jeg skriver. Men på Instagram er det mye lettere å «ramle over» innlegg. Jeg var så redd for at noe av det jeg skrev skulle bli snakket stygt om eller at jeg skulle få stygge kommentarer, forteller Lisa.
August 2019 tenkte hun: «Nå prøver jeg. Hvis noen hater det får de bare hate det, og så får det bare være».
Melankoli og kjærlighetssorg
Inspirasjon kan Lisa finne over alt. Det kan være en stemning i samfunnet, politiske meninger, en sinnsstemning hun fikk av å se en film. Også samtaler hun har med venner og ting som skjer i deres liv kan bli dikt som publiseres på Instagram-kontoen.
– Mye er også hentet fra mitt eget liv, men jeg henter også mye inspirasjon fra andres liv, og følelser som jeg kan se for meg at de har. Jeg er en veldig empatisk person og blir i samtaler veldig lett trukket inn i deres følelsesliv. Noen ganger blir ting fortalt og det går så inn på meg at jeg går og kverner på det en god stund etterpå. Da kan det komme mange spennende tanker og ord, og jeg tenker at dette må jeg få ut, for dette tror jeg det er veldig mange andre som vil kjenne seg igjen i. Noen kommer til å trenge å lese det her, sier Lisa.
Det er mye melankoli i poesien hennes. Lisa tror det er fordi melankolien er en så sterk følelse.
– I tillegg til at det er mye kjærlighetssorg, som er skrevet om i hundrevis av år. Men jeg tenker at det aldri går av moten å skrive om siden alle kjenner igjen følelsen av å få knust hjertet sitt og føle seg helt utafor. Mye kan være hentet fra tenårene hvor alle følelser er ekstra sterke. Det er ikke bare mine personlige ting, men en slags kollektiv personlighet av ting og historier som man har hørt i løpet av livet.
Drømmer om bokutgivelse
Noe av det Lisa liker med poesi er at det kan leses på forskjellige måter. Litt som når en kunstner maler et bilde av et fjell, men publikum kan se både folk og kjærlighet.
– Selv om jeg vet at dette betyr det for meg, kan det bety noe helt annet for noen andre. Men likevel gir de noe, og det er det jeg håper med all poesien jeg legger ut. Det skal røre noe i deg uavhengig om det er positivt eller negativt.
I det siste har noen av de som driver med Instagram-poesi, som Trygve Skau, gitt ut diktsamlinger i bokform. Det er noe Lisa også drømmer om, men som igjen kan føles skummelt.
– Jeg har et stort dokument med rundt 95 dikt som ikke er publisert på Instagram, som jeg håper jeg en dag tør å sende til et forlag. Jeg har nok en liten vei å gå, for jeg er nok en «flink pike», så det sitter litt langt inne å skulle sende fra seg noe sånt. Veldig mange av de tingene som oppstår der er veldig personlige, og hvis man eventuelt skulle fått et avslag ville det vært et ekstra slag i trynet. Men hvis man aldri prøver så skjer det jo ingenting, så jeg håper at jeg skal tørre å gjøre det, forteller hun.
Men i desember var hun med på et spennende prosjekt sammen med Petter Brattland i Rampestrek, Caroline Kaspara og Bård Borch Michalsen. Skribentene gjorde klar et knippe dikt, og Petter ga dem liv gjennom å trykke opp tekstene med en 100 år gammel trykkpresse.
– Det var spesielt kult fordi vi er tre helt forskjellige skribenter som skriver på forskjellige måter. Det var veldig gøy å se det på trykk og den kunsten som ble til via Petter.
Hurtigmat-poesi
Det har gått over all forventning. Stort sett får hun positive tilbakemeldinger. Noen mener det burde være store bokstaver her og der. Punktum. Komma.
– Men når jeg publiserer min poesi er ikke jeg opptatt av at det skal være en norsktime. Jeg har bestemt meg for at de tilbakemeldingene, de gidder jeg ikke å forholde meg til. Det er min kunst og min kunstform. Så lenge folk forstår det som står der er det ikke så nøye med mye av det andre.
Noe Lisa synes er litt artig er at litteraturkritikere omtaler Instagram-poesi som hurtigmat.
– Det er nesten som om de synes det er så lett. Men så tenker jeg det at vi har allerede et stort marked som skriver klassisk poesi og som forholder seg til de reglene innenfor litteraturen. At de ikke liker Instagram-poesi får være deres greie, for jeg tenker at det er så mange som elsker Instagram-poesi og hvis det er hurtigmat får det bare være det. Alle liker å spise hurtigmat en gang i blant. Hvis man vil ha et ordentlig måltid kan man kjøpe den lange diktsamlingen, sier Lisa og fortsetter:
– Det er rask poesi, men jeg tenker at den poesien er mer tilpasset det mediet det presenteres i. Jeg jobber også med sosiale medier, og skal du fange noens oppmerksomhet på sosiale medier må det nesten skje i løpet av millisekunder. Du har så kort tid på å fange leseren sin oppmerksomhet før du scroller til neste post. Jeg tenker det egentlig er en kunst i seg selv sånn som det skrives for det fanger oppmerksomheten til folk. Så får disse klassiske litteraturkritikerne tenke litt på det.
Regina (30) lager sin første kortfilm: – Skal løfte fram politikk, punk og poesi
Anne Lena om livet bak kamera: – Hvem mine «kjendisvenner» er, kommer sikkert frem i sosiale medier
