«Byen i mitt hjerte». Ja det er et utsagn man titt og ofte støter på når man leser i sosiale media fra utflyttede harstadværinger som ser flotte bilder fra fjorden og fjell, fra havna, skiløypene og toppturene som omgir byen, utsikten fra Gangsåstoppen.

Ja, flott natur, uten tvil!

«Du skal nærme deg den langsomt ifra sjøen» lyder teksten Ola Bremnes skrev i sangen til byen.

Men, hvordan står det til med byens indre liv- hvem «eier byen og har dens liv som ett av sine hjertesaker?»

Undertegnede er av en såpass gammel årgang at jeg omgikk og hadde gleden av å både oppleve og samhandle med mange av de som bidro til byens utvikling og vekst «ved egne krefter».

La meg nevne: Bedriftsledere innenfor skipsindustri/ verksteddrift, entreprenørvirksomhet, byggematerialer, bil- og bilverksted engroshandel, fiskeri- og kjøttindustri- ja sågar lokalavisens eiere og nøkkelpersoner.

De møttes jevnlig i faste møter og sosiale sammenkomster i Harstad Handelstandsforening, Harstad Håndverk- og Industriforening, og hadde hele tiden byens utvikling på dagsorden.

Mange av disse var sentrale støttespillere i realiseringen av Høgskolen (nå UiT), Kulturhuset, sommerferge Harstad Senja, for å nevne noen.

Så – hva nå?

Jeg måtte forleden sette meg i gyngestolen å tenke over hva jeg opplevde og fikk hakeslepp. I forbindelse med gjennomføringen av et formiddagstreff til «Vi over 60»-, som skulle ha som tema «Velferdsteknologi», fremtiden til pensjonister, eldre og pleietrengende i Harstad kommune, så oppsøkte jeg tre-fire bedrifter som jeg mente hadde god fart og tjente penger, for å få støtte til annonsering. Kroner 3000.- totalt.

Hva var svaret?

Jo da, de så behovet, men den lokale ledelsen hadde i utgangspunktet ikke fullmakter til å bruke midler til slike formål- her måtte det konsulteres oppover – mot blant annet konsernledelsen. Bedriften var solgt, og de gamle lokale eierne var ute av bildet, og beslutningene satt et helt annet sted i verden!

Nå fikk jeg riktignok loving på en tusenlapp hos to, de øvrige måtte vente på svar!

Så må jeg få reflektere over følgende:

Hvordan påvirker de nye eierskapene byens liv, utover å betjene et marked og tjene sine penger og lønne de ansatte? Byens liv er vel mere enn dette- slik jeg opplevde det i min tid som bedriftsleder og i samhandling med de mange handlekraftige lokale eierne av daværende bedrifter? Mon tro om de nye eierne har «byen Harstad i sitt hjerte»- neppe!

Personlig ble jeg nesten satt ut og tok turen inn til den eneste igjenværende lokale bedriften jeg kjente- nemlig Bj. Rasch Tellefsen AS- som hadde en eier jeg kjente godt og som brant for byens utvikling, og var en av ildsjelene til å få realisert Høgskolen. Bedriften fylte 75 år i fjor. Gratulerer!

Det skjer mye i Harstad- det rives og bygges på gammel grunn, men gir det byutvikling, og bidrar dette til byliv, engasjement for trivsel og opplevelser? Jeg bare spør!

«I den byen som var din for lenge siden og som eide morratiman dine før ... I en by av gamle bilda og historie, og nån sanga som du ennu ikkje kan» – synger altså Ola Bremnes i sangen til byen.