Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det tenkte jeg. Ble jeg smittet skulle det ikke gå ut over verken jobb, husarbeid eller familieliv. Så det var kanskje bare greit å få det unnagjort. Men så hadde jeg heller ikke trodd jeg skulle bli smittet. Det er jo ikke alle det biter på, sies det. Hvor feil kunne jeg ta? Etter fem dagers slit skulle jeg gjerne vært det foruten.
Nesten hele familien ble syk
Vi er en familie på seks. I romjula fikk vi det første besøket av den usynlige rakkeren. Vår yngste sønn ble syk. Vi trodde først det var spysyke. Dagens måltid kom i retur. Litt feber men ikke skummelt mye. Bare ett døgn senere var han friskt.
Så gikk det slag i slag. Nest eldste datter, eldste sønn og kone havnet til sengs på rekke og rad. Det var før samfunnet åpnet opp. Det var isolasjon som gjaldt. De eldste var mest utslått. Hodeverk, tett nese, vond hals og forkjølelsessymptomer gikk igjen
Like frisk
Jeg og den nest yngste var like frisk, danderte og serverte så godt vi kunne. Kafeen fikk faste åpningstider. Maten ble servert utenfor dørene. Brukte tallerkener og bestikk kom i retur, uten fysisk kontakt med pasientene.
Dette var jo grei skuring tenkte jeg. Ikke så mye pes som man skulle tro. I samme rekkefølge som sykdommen rammet kviknet de syke til. Isolasjonen ble opphevet og livet ble igjen «normalt». Fortsatt var jeg ikke smittet og ble det ikke heller.
Med stort mot og trua på at viruset ikke bet på meg, fortsatte dagliglivet som vanlig. Kanskje var jeg en av de utvalgte, en av de få som klarte å stå imot? Men hvor lenge var Adam i paradis?
Smalt til
I forrige uke var det nest yngste datter som ikke følte seg bra, hun som ikke var syk i jula. En hjemmetest fastslo det hun trodde. Testen var positiv. Jeg var fortsatt frisk. Kjempefrisk. Men noen dager senere, etter arbeidstid, var det noe som presset på i panna. En snikende hodepine som ble sterkere og sterkere. Hadde jeg korona? Ja, det har du, viste hjemmetesten.
Etter det gikk alt i et rasende tempo. Hodeverken ble sterkere og sterkere, kroppen sto ikke imot. Paracet og Ibux var til liten hjelp. Senga, min normalt gode venn, ble neste stopp.
Greit nok. Et døgn i senga med telefon, datamaskin, serier fra Netflix og Disney +, og litt fotball var vel ikke så ille. Men det var akkurat det var.
Når du føler hodet holder på å sprenge, du fryser og svetter, og gidder ikke prate – hvor digg er det da å tilbringe både dager og netter i senga, lyssky, uten matlyst, uten tanke på hva som skjer rundt deg og med et snev av dårlig samvittighet?
Senga som har gitt meg mange gleder, var ikke lenger min venn.
Til nå har smitten rammet 7.000 i Harstad. Det er 200 til 400 nye smittetilfeller hver dag. Mørketallene er ikke tatt med. Kanskje du er den neste. Kanskje slår det ikke like hardt til hos deg. Er du ung går det sikkert bedre enn med meg, hvem vet.
Men jeg tror ikke du bør ønske deg syk.
Dette bør du ikke gjøre etter korona: – Mange har en «alt eller ingenting»-mentalitet
