Gå til sidens hovedinnhold

MDG spiller høyt med nordnorske vei-milliarder!

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Etter at jeg tidligere i uka kritiserte MDGs gambling med viktige nordnorske samferdselsprosjekt så rykker partiets nestleder Kriss Rokkan Iversen ut for å forsvare avlysningen av milliardprosjektene. Samtidig anklages jeg for å løpe fra tidligere uttalelser mitt kommuneparti skal ha vært med å vedta. Jeg tar det siste først.

Jeg kan ikke huske å ha vært med på å vedta å erstatte Hålogalandsveien med jernbane til Sortland, eller for den saks skyld noe slags uttalelse om jernbane i Vesterålen. Det er mulig at Harstad k-styre har vedtatt det, kanskje før jeg ble valgt inn høsten 2019, men jeg har ikke klart å finne noe i møteprotokollene.

Fra forrige utredning fant jeg imidlertid en felles uttalelse fra alle regionrådene i Troms fylke, men heller ikke de nevner Sortland/Vesterålen (Og ikke til forkleinelse for Harstad K-styre, så har nok samstemte regionråd noe større tyngde):

“Som det fremkommer av vedlagte uttalelse, støtter disse fire regionrådene en utbygging av hele Nord- Norgebanen fra Fauske til Nordkjosbotn med sidelinje til Tromsø og Harstad. Det vil være fremtidsrettet da det åpner for videreføring av jernbane videre nordover til Finnmark og for en kopling med en jernbane fra Kolari i Finland til Storfjord”

Nå er jeg dog ganske sikker på at et jernbanespor til Vesterålen, om så helt ut til både Bø og Andenes, har støtte også hos mange i Arbeiderpartiet. Og Nordland fylkeskommune nevner Vesterålen i sitt høringssvar (skjønt de var de eneste av de offentlige så vidt jeg kunne se). Så det er håp om en slik løsning. Men hvis vi først skal gjøre som MDG å snakke om realisme så må vi nok erkjenne at det også er en fare for at sporet kan komme til å stoppe i Harstad (eller gå rett til Tromsø). Og da må siste biten av reisen vestover gå med bil langs Hålogalandsveien. Så det er litt av et sjansespill å kaste et allerede vedtatt veiprosjekt til nærmere 10 mrd i potten, i håp om at det skal utløse et jernbanespor flere år senere. Hva hvis vi blir sittende igjen med ingenting?

Så er jeg veldig glad for at også MDG ser behovet for å ruste opp fylkesveiene, men mesteparten av Hålogalandsvei-prosjektet er Europavei, så i så måte vil det neppe hjelpe mye at Rokkan Iversen og MDG har satt av 11 mrd ekstra til fylkesveiene. Og jeg har uansett vanskelig for å se at vi skal greie å løse de utfordringene som er på strekningen med “målrettede og effektive trafikksikkerhetsvedtak. Hva slags målrettet vedtak vil f.eks. være effektivt i bakkene i Kåringen? Hva med alle svingene inn og ut av Fiskefjorden? For ikke å snakke om alle bygdene langs veien som har trafikken omtrent helt inn på tunet? Slik jeg ser det er det eneste fornuftige tiltaket her å gjennomføre prosjektet.

Jeg syns vel heller ikke begrepet “kapasitetsøkende veiprosjekter” er særlig dekkende for det som skal skje med Hålogalandsveien. Vegbredden skal riktignok økes, og reisetiden blir redusert, men så vidt jeg har fått med meg så blir det ikke flere kjørefelt. Dette er altså ikke sammenlignbart med firefelts motorvei-prosjekter rundt de største byene i landet, som jeg forstår har vært en viktig kampsak for MDG i mer sentrale strøk.

Og som jeg har nevnt tidligere så er ikke Hålogalandsveien det eneste viktige veiprosjektet vi venter på her nord. Det har heldigvis skjedd en del positivt med hovedferdselsårene de siste tiårene, men fortsatt gjenstår noen kritiske strekninger. F.eks. E6 over Sørfold (som også ligger i MDGs kuttliste), E6 over Kvænangsfjellet og E8 inn til Tromsø. Jeg kjører disse strekningene med jevne mellomrom og også hva disse prosjektene angår så mener jeg det sikkerhetsmessige aspektet er langt mer fremtredende enn behovet for kapasitetsøkning.

Arbeiderpartiet er opptatt av klima og miljø, men for oss så ser det ut til at MDGs politikk rett og slett er dårlig tilpasset distriktene. Jeg betviler ikke at MDGs engasjement for trafikksikkerhet er ektefølt, men jeg syns ikke politikken svarer til engasjementet.

Til sist, ettersom jeg ble utfordret konkret på finansiering: Jeg kan ikke garantere at Arbeiderpartiet vil fullfinansiere jernbane til Sortland allerede i første statsbudsjett. Det ville være useriøst av meg. Først må man bli enig om hvor og hvordan sporet skal ligge, og finne ut hva det vil koste, så kommer finansiering deretter. Vi tar ikke snarveier med et så viktig nasjonalt prosjekt.